Folkemusiker belyser «ukjent» samisk historie

– Jeg vil få frem historien om de samiske gjeterne. Reindrift er en viktig del av den samiske kulturarven i Valdres- og Hardangervidda-området, sier forfatteren – som for tiden jobber med det omfattende bokprosjektet.

Kjell Bitustøyl, Sigrid Jore, Marja Helena Fjellheim Mortensson og Inga Mortensson

FOLKEMUSIKER OG FORFATTER MED SAMISKINTERESSE: Forfatter Kjell Bitustøyl (helt til venstre), her med kvederen Sigrid Jore fra Setesdal, og joikeren Marja Helena Fjellheim Mortensson fra Elgå. Til høyre for Marja er hennes bestemor, Inga Mortensson. – Marjas bestemor har bodd i Setesdal en periode i lag med ektemannen, Richard Mortensson, fra Elgå. Sistnevnte jobbet for Byklehei tamreinlag som reingjeter i en periode etter krigen, forteller forfatter Bitustøyl.

Foto: Ingrid Kvissel

– Det har vært tamreindrift i Valdres-området siden 1800-tallet. Kompetansen var det samer, gjerne fra rørosområdet, som brakte hit.

Dette forteller Kjell Bitustøyl. Han jobber for tiden med et større bokprosjekt, om denne ikke alt for kjente delen av den samiske historien i Norge.

Bokprosjektet, foreløpig uten tittel, dreier seg om den samiske reindriftshistorien i Valdres- og Hardangervidda-området – områder som vanligvis ikke blir omtalt som en del av det tradisjonelle samiske bosettingsområdet i Norge.

– Jeg vil få frem historien om de samiske gjeterne. Reindrift er en viktig del av den samiske kulturarven her i området, sier Bitustøyl.

Rukaren med Kjell Bitustøyl helt til høyre

«SPELLEMANN»: Kjell Bitustøyl (t.h) var en stund en del av musikkgruppa «Rukaren».

Foto: Are Foss

Musikk ga samiskinteresse

Kjell Bitustøyl er i hjemfylket og -regionen for mange en kjent folkemusikkpersonlighet.

Ved siden av sine mangeårige folkemusikkaktiviteter, har han en stor interesse for det samiske og den samiske historien.

Interessen fikk han via sin mangeårige redaktørjobb i Spelemannsbladet, hvor han rett som det var skrev om, og møtte, samiske musikere.

Dette ifølge papirutgaven av avisa Valdres, som først omtalte dette bokprosjektet.

– Samiskinteressen har derfor, ved siden av musikken, kommet etter hvert, forteller Bitustøyl til NRK.

Villrein

INTERESSE FOR REIN: Reinflokk knipset på Hardangervidda av forfatter Bitustøyl, som også er naturfotograf.

Foto: Bitustøyl / Kjell

Samiske kulturminner på Hardangervidda

– Jeg har kartlagt en del av de samiske kulturminnene i Valdres, på Hardangervidda, og helt ned til Setesdal. Dette handler ikke bare om reindrift, men også kulturminner knyttet til det samiske, forteller forfatteren.

– Et eksempel på kulturminne som er knyttet til samisk aktivitet, er ved Malketangen som er ved et vann på Hardangervidda. Dette kommer fra melking av reinsdyr, og dette var det kun samer som dreiv med. Dette er samiske gjetere som har satt sine spor, forteller Bitustøyl.

– Jeg skriver om perioden fra 1780 da de første tamreinlagene ble startet. Her var samiske gjetere med, og dette var i Hallingdal. Samene var aktive i flere tamreinlag «over hele fjøla».

– Eldre har skjult sin samiske identitet – de yngre mer positive

Bitustøyl har i forbindelse med bokprosjektet intervjuet personer med samisk reingjeterbakgrunn i Telemark, Setesdal, Hallingdal, Borgund og Ottadalen, i tillegg til i Valdres-området.

– Får du inntrykk av at de du intervjuer som har samisk bakgrunn, er opptatte og stolte av sin samiske bakgrunn?

– Både og. Det er generasjonsavhengig. Den yngre garde virker mer positiv, for de er nok påvirket av det som har skjedd i Norge etter 1980. Men mange av de eldre virker mer påvirket av «gamle holdninger», og har gjerne skjult sin bakgrunn.

– Jeg har møtt på en del personer som er sterkt preget av fornorskningsperioden, forteller forfatteren.

Utgivelsesdatoen for Bitustøyls bokprosjekt er foreløpig ikke fastsatt.