Til frontalangrep mot motorferdselsloven

Sametingspresident Egil Olli (Ap) fikk applaus da han på folkemøtet i Tana gikk til frontalangrep mot forslaget til ny motorferdselslov i utmarka.

Sametingspresident Egil Olli
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Lovforslaget som Direktoratet for naturfovaltning (DN) har lagt frem, overser totalt samiske og lokalbefolkningens verdier. Her er det helt andre interesser som gjør seg gjeldende. Det er helt uhørt, mente Egil Olli og sanket applaus.

Folkemøte i Tana om barmarksløyper

MANNFOLK DOMINERTE: Femtitallspersoner deltok på folkemøtet i Tana. Av disse var det bare fire kvinner.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

DN går inn for en sterk begrensing av motorferdsel i utmarka, spesielt på barmark. All fritidskjøring utenfor etablerte løyper skal forbys, og lovforslaget åpner dispensasjonsmuligheter kun i helt spesielle tilfeller.

Synsing

Sametingspresidenten mener at lovforslaget er basert på et meget svakt kunnskapsgrunnlag.

– Vi trenger mer kunnskap om motorferdsel og bruk av utmarka. Det er ikke nok å bare telle trafikken eller antall dispensasjonssøknader slik DN synes å ha gjort, sa en opplagt sametingspresident.

Etter hans syn er DNs lovforslag basert for mye på synsing.

– Nå må de snart begynne å spørre etter fakta. Bare slik kan vi få belyst de verdier og praksiser som ligger til grunn når lokalbefolkningen søker om dispensasjoner for kjøring i utmarka.

Verdikollisjon

Sametingspresidenten mener at det er to ulike syn på naturlandskapet som møtes i denne debatten.

– Sålangt har det nasjonale synet vunnet innpass. Når stortinget vedtar ny lov, forventer vi at de også setter fokus på samiske og lokalbefolkningens verdier. Tilgang til utmarka og vidde har stor betydning for folks levekår i nord, og er faktisk avgjørende for at folk velger å bo her. Da forventer vi at dette gjenspeiles i lovverket.

Frykter finlenderne

Berit Ranveig Nilssen, Johannes Varsi og Egil Olli

ENIGE: Styreleder i FeFo, Berit Ranveig Nilssen, Johannes Varsi, Sirma bygdelag, og sametingspresident Egil Olli er enige om at lokalbefolkningen må få fortrinnsrett til utmarskressursene.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Det var Miljø- og kulturkomiteen i Tana som arrangerte det åpne folkemøtet i Tana. De ønsker å utvide barmarksløypenettet i kommunen slik at dagens dispensasjonstraseer blir åpne løyper. Slik håper de å komme restriksjonene i det nye lovforslaget i forkjøpet.

Men forslaget om åpne løyper har fått blandet mottakelse i høringsrundene. Motstanderne frykter for at åpne løyper vil øke presset i lokalbefolkningens tradisjonelle utmarkshøstingsområder.

Sametingspresidenten forstår frykten, og mener derfor at ny lov må gi fortrinnsrett til lokalbefolkningen til å ferdes på vidda. Forslaget ble applaudert på folkemøtet.

– Finlenderne er allerede i ferd med å okkupere områdene. Og presset blir uten tvil enda større hvis flere løyper åpnes for allmenn ferdsel, mente Johannes Varsi, som på folkemøtet representerte Sirma bygdelag.

– Men dersom kun tanaværinger skal kunne kjøre fritt i de åpne løypene i kommunen, og utenbygds må søke om dispensasjon slik sametingspresidenten går inn for, så er også vi enige å åpne løypene, sa Varsi.

FeFo har bedt om svar

Styreleder i Finnmarkseiendommen (FeFo), Berit Ranveig Nilssen, fortalte at de har bedt Miljøverndepartementet vurdere om det er mulig for FeFo som grunneier å foreta en forskjellsbehandling.

– Men vi har ennå ikke fått svar.

Av de omlag femtitalls personer som deltok på folkemøtet, var det bare fire kvinner.

– Hvorfor er kvinnene så stille i denne saka, undret sametingspresident Egil Olli.

Men også fylkesmannen var savnet på møtet.