Hopp til innhold

– Kvalsund kan få urfolksavgiften

Aps Skjalg Jensen mener en eventuell urfolksavgift kan tilfalle Kvalsund kommune.

HØR HELE Folkemøte i Kvalsund 3.9.09

Skjalg Jensen (Ap) og Silje Muotka
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Men før man kan si ja til gruvevirksomhet i Kvalsund, må dette utredes grundig. Og en urfolksavgift fra denne virksomheten bør kunne gå til Kvalsund kommune, sa Aps 2. kandidat i valgkrets 3.

Jensen mener gruvevirksomhet kan settes i gang dersom utredningene viser at det er forsvarlig.

NRK Sámi Radio arrangerer folkemøte i Kvalsund hvor gruvedrift og reindrift er det sentrale temaet.

I boksen til høyre ser du hvilke politikere som deltar.

– Lider av utredningskåtskap

Sametingsrådet som ledes av Arbeiderpartiet, ønsker at mineralselskapene som starter virksomhet i samiske områder, må de betale en urfolksavgift. Denne avgiften skal forvaltes av Sametinget, mener sametingsrådet.

Toril Bakken Kåven

Toril Bakken Kåven.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

NSRs Silje Muotka sa at de ikke er imot gruvedrift prinsipielt.

– Jeg synes ikke at man for enhver pris kan starte opp. Hvis man først ber om en utredning, så må beslutningen tas ut fra den, sa hun.

Nordkalott-listas Toril Bakken Kåven var kritisk til både NSR og Ap.

– Ønsker man å stoppe nå så setter man i gang en utredning. Jeg synes Ap og NSR lider av utredningskåtskap, sa Bakken Kåven.

De øvrige politikerne i panelet var åpne for gruvedrift i Finnmark og Kvalsund.

– Dette bygget vi sitter i nå, er resultatet av virksomheten til Folldal Verk som drev gruvevirksomhet, sa Halldor Valdeland-Hansen fra Samenes Folkeforbund.

– Hvor mange rein skal det være?

Reindriftsutøver Nils Mathis Sara som hørte politikerne, syntes dem var eksperter på reindrift.

– Når dere vet og kan så mye om reindrift, så kan dere kanskje svare meg hvor mange rein det eksakt skal være i Finnmark, spurte han.

Ingen av de ni politikerne kunne gi svare på spørsmålet til Sara.

– Når både forskerne og mange reindriftsutøvere sier at det er for mye rein, så må man tro på dem. Derfor må reintallet reduseres, svarte blant annet Toril Bakken Kåven.

Det ble også stilt spørsmål til Frps Hans Eriksen om alle som er samer, kan starte med reindrift.

– Vi må følge det som står i reindriftsloven, og der står det at det bare er samer som kan drive med reindrift, svarte Eriksen.

– Men dere er jo imot alle former for særbestemmelser; er ikke reindriftsloven en slik bestemmelse, spurte programleder Thor Thrane.

– Vel, en lov kan ikke Frp forandre over natta, svarte Eriksen.

BAKGRUNN: Partiene om gruvedrift

BAKGRUNN: Partiene om reindrift

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.