Hopp til innhold

Folkehøgskole frir til samisk ungdom

Folkehøgskolen har nylig fått nytt navn både på norsk og samisk. Logoen er også samisk inspirert.

Rolf Steffensen

Soltun folkehøgskole har fått nye eiere og nytt navn. Det nye navnet er både på norsk og samisk. Rektor Rolf Steffensen viser stolt fram det nye navnet og logoen.

Foto: Mathis Eira / NRK

Folkehøgskolen Nord-Norge skal være viktig for det samiske samfunnet og omvendt, sier rektor Rolf Steffensen.

Folkehøgskolen skal synliggjøre det samiske og andre urfolk. Skolen skal blant annet samarbeide med Várdobáiki samisk senter i Evenes i Nordland.

Kjersti Myrnes Balto

Dagligleder Kjersti Myrnes Balto i Várdobáiki samisk senter.

Foto: Mathis Eira / NRK

Dagligleder Kjesti Myrnes Balto i Várdobáiki samisk senter syns det er veldig bra at folkehøgskolen setter fokus på samiske.

– Det vil være opp til folkehøgskolen hvordan de vil samarbeide, men vi kan bidra med foredrag om det samiske og lignede. Vi vil også invitere folkehøgskolen til å delta på våre arrangement, for eksempel språkkurs, teater og kunstutstillinger, sier Balto.

Elevene deltar i reindriftsarbeid

Folkehøgskolen samarbeider også med Inga Sámi Siida i Vesterålen. Elevene får lære om reindrift og delta i daglige reindriftsarbeid, reinsanking, flytting og slakting, forteller Steffensen.

Folkehøgskole elever hos Inga siida

Folkehøgskole elever deltar i det daglige reindriftsarbeidet hos Inga Sámi Siida.

Foto: Tommy Simonsen

Elevene lærer også om samenes historie, fornorskingen og samiske næringer. Skolen har opprettet en ny linje hvor man får lære om urfolk. Her får elvene reise til Canada.

I Canada får elevene blant annet besøke Haida-folket, på den avsides øygruppa Haida Gwaii, like utenfor Canadas Stillehavskyst, sør for Alaska, sier Steffensen.

Her blir elevene kjent med Haida-folkets gamle skikker og historien til disse indianerne.

Steffensen håper at dette også er et spennende tilbud til samiske ungdommer, ikke bare for norske og internasjonale ungdommer.

Korte nyheter

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Britisk museum kjøper inn samisk kunst

    Loga sámegillii.

    Det nasjonale museet for moderne kunst i Storbritannia, Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst.

    Det skriver Artnews.

    Fondet skal bidra til innkjøp av kunst fra urfolkskunstnere og nordområdene.

    – Etter Veneziabiennalen 2022 har interessen for samisk kunst stadig økt, uttaler direktør Karin Hindbo ved Nasjonalmuseet i Oslo til nettstedet.

    Tate Modern har allerede kjøpt inn sitt første samiske verk, «Guržot ja guovssat / Spell on You!» (2020) av kunstner Outi Pieski.

    Med dette blir hun den aller første samiske kunstneren som museet har kjøpt inn i løpet av sin 24 årige virksomhet.

    Pieski stiller for tiden ut sine verk på Tate St. Ives i Cornwall. Utstillingen varer til 6. mai.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli