Hopp til innhold

Følger spent med på Kautokeinos store sønn

I Kautokeino satt folk benket foran skjermen mens Håvard Klemetsen hoppet og kjempet i skisporet.

Kautokeino følger Håvard Klemetsen

På ungdomsskolen satt elever og lærere og fulgte spent med på TV mens deres store helt Håvard Klemetsen kjempet for OL-medalje i Sotsji.

Foto: Terje Bendiksby / Skjermdump / NTB scanpix/NRK

– Det er klart vi må følge med. Jeg tror ikke vi skjønner hvor stort dette er!

Svarer rektor ved Kautokeino ungdomsskole på NRK Sápmis spørsmål om hvordan det er å følge Håvard Klemetsen fra Kautokeino på OL-sendingen mens han er i gang under konkurransen kombinert normalbakke.

«Det er jeg som er Håvard!»

Også FIS-dommer Anton Dahl fulgte spent med.

Hva betyr det for Kautokeino at Håvard Klemetsen er med i OL?

Anton Dahl

FIS-dommer fra Kautokeino Anton Dahl mener Kautokeinos idrettsstjerne er svært viktig for ungdommen.

Foto: Skjermdump / NRK

– Det betyr bra mye. Vi hører jo reporterne til stadighet si at han er fra Kautokeino. Håvard er svært viktig, spesielt for ungdommen vår, forteller Dahl.

Dahl som brenner for idretten i Kautokeino legger til at når det arrangeres cuprenn for ungdommen I Kautokeino så sier alle ivrig: «Det er jeg som er Håvard! Det er jeg som er Håvard!»

– Hver gang Håvard er her så kommer han på treningene for å prate med ungdommen og barna, i tillegg mangler det ikke med gode råd fra hans munn.

– Han har jo ikke tid til å snakke med meg nu

Moren til Håvard Klemetsen, Vesla Klemetsen, var også en av de som benket seg foran skjermen sammen med ungdommen.

NRK Sápmi pratet med mor Klemetsen etter hoppingen, før langrennet.

Har du snakket med han før han skulle hoppe i dag?

Vesla Klemetsen

Håvard Klemetsens mor Vesla Klemetsen fulgte nervøst med sammen med ungdommen på skolen.

Foto: Skjermdump / NRK

– Nei er du tullerusk!? Han har jo ikke tid til å snakke med meg nu. Æ sendte en melding til han i går kveld klokka halv ti, og jeg huska jo ikke på at klokka var halv ett der borte. Æ bare ønska han lykke til så fikk jeg svar tilbake: God natt, svarer hun lattermildt.

Hvor tror du han ender til slutt?

– Vanskelig å si. Det er jo ikke akkurat føre for Håvard der borte men. Det er jo veldig løst. Man vet nu aldri, når mange gode går sammen der, om han klarer å henge på så kan det jo bli bra.


Skulle du ønske du var der nede nå?

– Æ vet ikke ka æ skal si. Æ e nu nervøs uansett.

Hadde troa under konkurransen

Ei som også har konkurrert mye på ski er Ellen Karen I. Skum, og hun synes det er gøy å se Klemetsen konkurrere i de Olympiske Leker.

– Jeg har troa på at Håvard kommer til å gjøre det bra, sier hun håpefullt.

Skum forteller at Håvard Klemetsen sitt navn er på alles munn i samebygda for tiden.

Best på trening – men hoppet svakt under konkurransen

Etter to hoppomganger lå Håvard Klemetsen på niende plass. Etter langrennsdelen ble den endelige plasseringen på Klemetsen nummer 10.
Nordmannen Magnus Krog startet som nummer 20 etter hoppdelen, men klatret helt opp til bronseplass i langrennssporet. Magnus Moan endte på en femteplass.

Isak Ailo

Isak Ailo har tro på at Håvard Klemetsen gjør det bedre i neste renn.

Foto: Skjermdump / NRK


Håvard Klemetsens styrke er som kjent i hoppbakken, og på alle treningene har han vært den beste hopperen. Det sviktet dessverre da det gjaldt som mest.

– Det er litt tungt å svelge at jeg gjør mitt dårligste hopp i konkurransen. Jeg klarer å riste det delvis av meg og gjør et godkjent langrenn, men det er ikke godt nok, sa Klemetsen til TV 2.

– Går helt sikkert bedre neste gang

Folket i Kautokeino fortviler ikke av den grunn. Elevene på ungdomsskolen fikk lov til å se på tv-skjermen under kombinertrennet. En av de heldige var Isak Ailo.

– Det var artig å se, og det går helt sikkert bedre neste gang, tror Isak Ailo.

Håvard Klemetsen

Håvard Klemetsen i svevet under kombinert normalbakke i dag. Under trening har han vært best, men i dag er han skuffet over at han gjorde sitt dårligste hopp i konkurransen.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske , kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holder en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    Organisasjonene som deltok i høringen var Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund.

    Også denne gruppen ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet på det hva slags språk de prioriterer og anser som viktige.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk finner alle skal være enig om alle saker og snakke med en stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er uenigheter og ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    De som deltar i komiteens høring er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner. Det var sametingets representanter som startet høringen.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holder i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltar i høringen er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen og de har blant annet fått flere spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto det er stor enighet om at rapporten er viktig og at det er enighet om at en anerkjennelse av at denne uretten ble kjent.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp. Det kom det flere spørsmål om.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker. Høringen varer til kl.20:00 i kveld. Komiteen leverer sin innstilling i saken høsten 2024.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK