Hopp til innhold

- Vil ikke la meg bli kysset av politikerkolleger

Kirsti Guvsám tok i dag et oppgjør med en kultur på Sametinget hun synes lite om. - Vi må feie for vår egen dør samtidig som vi jobber for likestilling i det øvrige samfunnet, sa NSR-representanten.

Susanne Andersen (t.v.) og Kirsti Guvsám

Kirsti Guvsám (t.h.) og Susanne Andersen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Under debatten om sametingsrådets likestillingspolitiske redegjørelse i dag, fortalte flere kvinnelige representanter om hvordan de opplever likestillingen når de er på Sametinget.

Mange føler at de mannlige politikerkollegene bruker ulike former for hersketeknikker.

HØR: Susanne Andersen og Kirsti Guvsám

Fra kyss til hodekapping

- God dialog er viktig. Det er ikke en god dialog å bli kysset den ene dagen og neste dag få hode ditt kappet av fordi jeg ikke vil danse etter vedkommendes pipe, sa Kirsti Guvsám (NSR) fra talerstolen.

HØR: Kirsti Guvsám fra talerstolen

Hun spurte blant annet om god dialog når hun som ung kvinnelig sametingspresentant føler at hun må være dobbelt så godt forberedt enn sine eldre mannlige kolleger.

- Er det god dialog når noen later som jeg ikke finnes. Er det god samtale når man får høre at "du kan ikke, du burde vite bedre.." Når vi snakker om likestilling i samfunnet er det viktig at vi går inn i oss selv. Det er viktig at vi møter hverandre med respekt, sa Guvsám.

Kjeftet opp

Hun forteller om en konkret episode fra Sametinget:

- Jeg ble rett og slett kjeftet opp fordi jeg angivelig hadde gjort en feil. Noe jeg ikke hadde gjort. Det føltes veldig vondt der og da. Jeg tror ikke dette ville skjedd i forhold til en mannlig politiker.

Og for å være helt tydelig, sa hun fra talerstolen:

- Jeg vil frabe meg kyss fra politikerkollegaer.

Hersketeknikker

Også partikollega Susanne Amalie Andersen har opplevd ulike hersketeknikker på Sametinget.

- Det er snakk om usynliggjøring, latterliggjøring og fordumming. Jeg har opplevd at jeg må springe etter noen som kan godkjenne det jeg skal si. Det er nesten som om jeg må legitimere det jeg skal si dobbelt opp.

- Overfor hvem?

- Det ønsker jeg ikke å si.

Andersen sier at også kvinner bruker hersketeknikker.

- Men det er nok mennene som er i flertall.

Kjenner seg ikke igjen

De unge kvinnelige representantene i Aps sametingsgruppe sier de ikke kjenner seg igjen i fremstillingen som NSR-kvinnene kommer med.

- Beskrivelsen til Guvsám må være det som skjer i NSRs sametingsgruppe. Vi, jentene i Ap, føler ihvertfall at vi blir tatt seriøst og hørt på, både i Sametinget og i gruppa. Vi føler likevel stor sympati med NSR-jentene, og tar sterk avstand fra all bruk av hersketeknikker, skriver Hilde Anita Nyvoll i en pressemelding. 

Kommentarer om utseende

Sametingspresident Aili Keskitalo tok opp tråden til sine unge kvinnelige politiker-kollegene:

- Jeg tror ikke mine president-forgjengere har fått så mange kommentarer på utseende. Jeg har fått mange kommentarer på hvordan jeg ser, sa hun.

HØR: Aili Keskitalo om utseende

 

 

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.

    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahci láhka njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    – Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.