Hopp til innhold

Føler seg forfulgt av politiet

Unge andejegere i Kautokeino liker dårlig at politiet krever å få sjekke fryseboksene deres.

SNO og Reinpolitibetjent spaner ut over Kautokeinoelva.

Statens naturoppsyn (SNO) og politiet har denne våren intensivert jakten på andejegere i Kautokeino som ikke følger loven.

Foto: EWA-MARI HEDMAN / NRK

Flere unge andejegere i Kautokeino føler seg forfulgt av politiet fordi flere skal ha fått fryseboksene sine sjekket av politiet.

NRK Sápmi har vært i kontakt med en ung mann, som bekrefter at politi har vært å ransaket hans bopel. Han ønsker å være anonym.

Politiet avviser at de har ransaket bopel til flere unge menn i forbindelse med andejakten, foruten den ene hvor det ble beslaglagt 72 fugler.

Tips fører til ransaking

Etter tips har politiet gått inn for å sjekke om fryseboksene inneholder ulovlig skutte fugler.

– Jeg føler at politiet bare er ute for å ta oss. Det ser ut til at Norge bare leter etter grunner til å legge ned hele ordningen med vårjakt på ender i Kautokeino. I media ser jeg at myndighetene mener at de har et godt grunnlag for å forby jakta, sier andejeger Nils Arne Hætta (17).

Han er en av de unge i den lille samebygda på Finnmarksvidda, som allerede som barn lærte å jakte på ender. Denne tradisjonen vil han gjerne fortsette med.

– Jeg har blitt med på andejakt hver vår. Man kan si at jeg er vokst opp ved elvebredden, der jeg har vært på jakt sammen med min far. Dette er noe min fars foreldre også har holdt på med. Her følger vi tradisjoner og derfor gleder jeg meg alltid til våren, forklarer Hætta.

– De med rent mel i posen har ingenting å frykte

Lensmann Klemet Klemetsen sier at folk med ren samvittighet ikke har noe å frykte.

– Til det har jeg ikke stort mer å si enn at alle som har rent mel i posen ikke har noen som helst grunn til å frykte. Hvis de derimot holder på med virksomhet som ikke er lovlig, ja da har man selvsagt også grunn til å frykte, sier Klemetsen.

Vårjakt på ender er lovlig i Kautokeino èn uke hver vår. I år var den tillatte kvoten på 150 ender. I fjor var det tillatt å skyte 300.

Begrunnelsen for kvotereduseringen er at det var for stort uttak med 300 fugl. Et så stort antall truer fugleartene, og arten havelle er nå blitt rødlistet. Det betyr at den anses som truet og er derfor tatt bort fra fellingskvoten, så den er ikke lenger lov å jakte på.

Toppand, stokkand og siland er de artene som nå er lovlig å skyte.

Denne reduksjonen er ikke andejegerne i Kautokeino spesielt fornøyde med.

Strengere kontroll

Reinpolitiet og Statens naturoppsyn (SNO) har gjennomført flere kontroller denne våren under andejakta i Kautokeino enn vanlig, og det er foretatt skjerpet kontroll av jakta.

Miljødepartementet vurderer å stramme inn reglene for vårjakta på ender i Kautokeino, da politiet har funnet ulovligheter med jakta.

Politiet beslagla i vår 70 ulovlig skutte andefugler hos en ung mann i Kautokeino. Flere av artene er utrydningstruet.

Andejegeren som ble tatt for ulovlig jakt risikerer å miste alle sine våpen i tillegg til å måtte betale bot. Dette kan få konsekvenser for hans muligheter til å drive med jakt i ettertid.

Det som gjør jakta i Kautokeino kontroversiell er at vårjakt på ender er et eksempel på tradisjonell praksis som ikke er i samsvar med nasjonalstatens prinsipper for viltforvaltning.

Vårjakt strider mot viltlovens prinsipp om at det ikke bør fastsettes jakttid for en art i hekke- og yngletiden. Dette er et prinsipp som er anerkjent internasjonalt, og som bl.a. kommer til uttrykk i Bernkonvensjonen og EUs fugledirektiv.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.