– Det var veldig artig at de fant en liten fotograf i Sápmi, sier Kjell H. Sæther og slipper en blid latter.
Sæther ble kontaktet av FN, som hadde lagt merke til at han tar mye bilder.
– Så jeg sendte inn fem bilder, og at to av dem ble valgt ut til en så stor utstilling er jo storartet.
FNs frivillige urfolksfond – 30 år
Utstillingen han snakker om heter «Empowered peoples, living cultures», på norsk «Styrket folk, levende kulturer». Fotoutstillingen er en markering av 30 års jubileet for FNs frivillige urfolksfond, og åpnes på tirsdag kl 18 i Nasjonspalasset i Genève i Sveits.
FN har sitt nest største kontor i Genève, med blant annet FNs menneskerettighetsråd (UNHRC), FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Verdens helseorganisasjon (WHO).
Det ene av bildene til Sæther er av nordlyset som danser grønt over lavvoer. Det andre er av reinkappkjøring under påskefestivalen i Karasjok.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Bilde av same på FNs talerstol
En som også skal utstilles, men han som objekt på to bilder, er Tuomas Aslak Juuso, som faktisk befinner seg i Genève for tiden.
– Ja, jeg er her som representant for Samerådet, vi har jobber med etterarbeidet av urfolksdeklarasjonen, forteller han.
På bildet er han i sving under FNs permanente forum for urfolk.
– Ja det er et bilde av meg mens jeg holder et innlegg under verdenskonferansen for Urfolk i FN-bygningen i New York.
- Les også:
- Les også:
Sørger for at urfolk kan delta i FN
FNs urfolksfond har vært viktig for at urfolk skal kunne delta i FN sammenheng, forklarer styremedlem i fondet, Anne Nuorgam.
– Fondet har en bred virksomhet. Urfolk kan søke om reisestipend til møtene i det permanente forumet for urfolkssaker, ekspertmekanismen til urfolk, og i tillegg er det mulig å søke støtte til å kunne reise til FNs menneskerettighets overvåkingsorganer, forteller hun.
Pengestøtten tildeles til syv urfolksområder; Stillehavet, Nord Amerika, Asia, Afrika, Latin Amerika, Russland, og til de arktiske områdene.
– Vi forsøker å støtte urfolk i alle verdens urfolksområder slik at urfolksrettigheter utvikles innenfor FN systemet og i de aktuelle områdene.
Da fondet ble opprettet i 1985 var formålet å gi støtte til de urmenneskene som ønsket å delta i arbeidsgruppen for urfolk i FN.
– Etter at urfolkssaker har blitt behandlet i FN systemet har urfolksrettigheter blitt sterkere implementert i menneskerettighetene, og virksomheten har blitt utvidet, så det frivillige fondet har stor betydning for styrkingen av urfolksrettigheter, sier Nuorgam avslutningsvis.
Som et frivillig fond er fondet avhengig av at statene gir støtte til fondet. Av de nordiske landene er Norge, Danmark og Finland faste givere, mens Sverige som en stund ga penger, har sluttet å gi penger til fondet for noen år siden.
- Les også:
- Les også: