Hopp til innhold

FN-topp ber Norge skjerpe seg i samepolitikken

Spesialrapportøren er bekymret for Norges behandling av samer.

Leder i FNs permanente forum Victoria Tauli-Corpuz

RETTER PEKEFINGER MOT NORSKE MYNDIGHETER: FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter Victoria Tauli-Corpuz fra Filippinene.

Foto: FN

– Som spesialrapportør konstaterer jeg en ustabil atmosfære i form av sosiale konflikter i den samiske regionen.

Dette skriver FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter i sin rapport.

Victoria Tauli-Corpuz legger rapporten frem for FNs menneskerettighetsråd i Genève denne uken.

I rapporten kommer hun med en rekke påpekninger og anbefalinger overfor norske og nordiske myndigheter, om hvordan nasjonalstatene bør ivareta samisk språk, kultur, og samiske rettigheter til land og vann.

Peker på konflikter

Victoria Tauli-Corpuz uttrykker blant annet bekymring for de senere års høye priser på blant annet mineraler.

Ifølge hennes rapport har dette ført til økte investeringer i mineral- og gruvenæringer i de samiske områdene i Norge, Sverige og Finland.

– Dette fører til konflikter mellom samiske samfunn og miljøer på den ene siden – og på den andre siden; interesser tilhørende utbyggingsprosjekter slik som veibygging, gruvedrift, vindkraft, vannkraft, kraftlinjer, turismeaktiviteter, og olje- og gassinstallasjoner, skriver spesialrapportøren.

Victoria Tauli-Corpuz

I DET KALDE NORD: Vinteren 2011 besøkte Victoria Tauli-Corpuz karasjokområdet, blant annet for å ta samisk kultur og samfunnsliv i nærmere øyesyn.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Jusprofessor: – Berettiget kritikk

– Jeg synes det er berettiget kritikk, og jeg synes det er treffende kritikk. Det overrasket meg at spesialrapportøren har satt seg så godt inn i forholdsvis detaljerte spørsmål, og bør etter mitt syn vektlegges, sier jusprofessor Øyvind Ravna.

Øyvind Ravna

Professor i rettsvitenskap ved Norges arktiske universitet, Øyvind Ravna, har blant annet same- og urfolksrett som spesialfelt.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

En av tingene Ravna biter seg merke til er at Tauli-Corpuz skriver at Norge har en forpliktelse til å få samtykke fra representative samiske organer, i utbygningssaker som berører samer.

– Det er et skritt videre i rettsutviklingen slik jeg ser det.

FN har tidligere kritisert Norge i urfolkssaker. Er det noen effekt av denne kritikken?

– Jeg har vanskelig for å se at de organene som man har opprettet i Finnmark, sånn som Finnmarkseiendommen, ikke vil ta det her innover seg og legge vekt på det i sin forvaltning. For det kan jo ikke være slik at man unnlater å forholde seg til åpenbare menneskerettigheter påpekt av FNs spesialrapportør.

Får også skryt

Victoria Tauli-Corpuz har ikke utelukkende dårlige tilbakemeldinger å komme med overfor Norges samepolitikk.

Hun roser Norge blant annet for å i 2011 ha iverksatt en egen handlingsplan for samiske språk, som skal legge til rette for en bred og langsiktig innsats for språkene.

Ros vanker det også for å ha opprettet et samisk språkutvalg i 2014 etter initiativ fra Sametinget.

Regjeringen vil ikke kommentere

Selv om Norge har mottatt et utkast av rapporten vil ikke statsråd Jan Tore Sanner kommentere den.

Dette er vanlig prosedyre fra myndighetenes side, at de ikke vil fortelle sin mening før etter at rapporten er lagt fram.

– Det er ikke naturlig for statsråden å kommentere rapporten før den legges frem, skriver kommunikasjonsrådgiver ved kommunal- og moderniseringsdepartementet, Helene Mo, i en e-post til NRK.

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H)

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) har ansvaret for samiske saker i regjeringen.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK