Hopp til innhold

Flytter verdens største samling av samisk samtidskunst

De samiske samlinger i Karasjok har ikke lenger plass til verdens største samling av samisk samtidskunst. I høst begynner derfor flytting av kunstsamlingen til nye lokaler, en flytting som er beregnet å ta tre år.

De samiske samlinger har ikke lenger plass til verdens største samiske samtidskunstsamling

Det er Sametinget som er eier av kunstsamlingen, som består av 1300 verk. Sametinget har kjøpt opp samisk kunst siden 1993, med en årlig budsjettramme på 370.000 kroner. Sametinget har lagret kunsten, som er verdt opp mot 10 millioner kroner, i et magasin nede i museumskjelleren i Karasjok.

Hvis du trykker på hovedbildet, så kan du se litt av hvordan kunsten oppbevares.

Gry Fors

Konservator i De samiske samlinger Gry Fors.

Foto: Privat

– Samlingen har vokst ut av museet. Det er ikke plass mer. Det er helt stappet, forteller konservator ved De samiske samlinger Gry Fors, som har jobbet for nye magasiner til å oppbevare kunsten i siden hun begynte som konservator i 2012.

Så trangt at kunstverkene er utsatt for skader

– Hvis vi ikke hadde flyttet samlingen hadde vi vært nødt til å legge ned begge innkjøpskomiteene, for det ikke er plass til flere kunstverk. Nå når vi flytter kunstsamlingen, blir det plass til å samle i mange år fremover før det blir for trangt der også. Flyttingen gjør også arbeidsforholdene for oss som jobber der mye enklere, det blir lettere å finne kunsten.

Av kunstsamlingen blir det produsert kunstutstillinger både av De samiske samlinger og av andre. Det er til en hver tid flere hundre kunstverk ute på vandring, og som vises på andre museer og institusjoner, både i inn- og utland. Når de ikke er på vandring, så er de i oppbevaring på museet, og Fors sier at oppbevaringen må være godkjent og forsvarlig.

– Nå er det er så trangt i magasinet at hvis du skal flytte på én ting, så må du flytte på tyve andre ting for å komme til. Når det står så trangt så blir kunstverkene utsatt for skader. Det er virkelig en utfordring med de magasinforholdene som har vært fram til nå.

Sametinget har forstått problematikken og har støttet flyttingen til nye magasiner.

Flyttingen skjer etappevis over tre år

Flyttingen kommer til å skje etappevis over tre år, fordi De samiske samlinger ikke har penger til innredning til all kunsten i år. De starter prosessen i høst, noe tar de neste år og resten i 2017. De samiske samlinger har overtatt lokalene som Samisk kunstnersenter hadde før i Karasjok, hvor hele underetasjen blir magasin. Nå holder de på å klargjøre huset for kunsten.

– Det blir kjempeflotte lokaliteter for oppbevaring av kunst. Vi får også et eget fotoatelier, og fagenheten kunst er blitt utvidet med en fast fotograf i halv stilling, og vi håper enda å få en samlingsforvalter i full stilling.

Fotografen skal dokumentere de nye kunstverkene som kommer inn og kunstverk som lånes ut. I tillegg skal all kunsten registreres digitalt i en nasjonal registreringsarena, og det arbeidet starter De samiske samlinger med nå. Fotografstillingen lyses ut i høst.

– Må opprette eget samisk kunstmuseum

Årsmøtet 2015 i Sámi Dáiddačehpiid Searvi/Samisk Kunstnerforbund (SDS) er tilfreds med beslutningen som er tatt om å flytte kunstsamlingen.

Årsmøtet understreker at denne løsningen kun må anses som midlertidig, og krever at arbeidet med å opprette et eget samisk kunstmuseum videreføres. Forbundet har jobbet i flere titalls år for å få etablert et kunstmuseum. Arbeidet med kunstmuseet er foreløpig lagt på hylla.

Også konservator Gry Fors er enig i at det er behov for et eget samisk kunstmuseum.

– Et kunstmuseum må på plass. Men foreløpig har vi funnet en grei løsning, inntil et kunstmuseum er på plass.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK