Hopp til innhold

Må flytte barna sine til norskklassen

Mange elever flyttes over fra samiskklassene til norskklassene i Tysfjord. Årsaken er at foreldre kommer til kort overfor sine barn når det gjelder å følge opp hjemmearbeidet deres.

Beate Solstrøm, leder av Samisk foreldrenettverk i Tysfjord

Beate Solstrøm, leder av Samisk foreldrenettverk i Nord-Salten.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Leder i Samisk foreldrenettverk Nord-Salten Beate Solstrøm forteller at mange foreldre i Tysfjord kommer til kort overfor sine barn når det gjelder å følge opp hjemmearbeidet deres.

Savner veiledning

Solstrøm sier at de som foreldre savner veiledning.

– Vi savner blant annet å høre hva folk som har studert mener om tospråklighet. Vi trenger hjelp til å gjøre valgene for våre barn, sier Solstrøm.

Solstrøm har selv en gutt i 4. klasse i barneskolen som har samisk som førstespråk, og ei jente som neste år begynner på skolen. De har valgt samisk som opplæringsspråk til sitt neste barn også.

– Jeg synes det er lettere å ta valget for Kjerstin, når jeg ser hvor godt det har gått med Sindre. Men vi slet da vi skulle ta valget for Sindre. Blant annet tenkte vi mye på om vi gjorde det rette og om vi klarte å følge opp ham når det gjaldt samisk språk, i og med at vi ikke hadde språket selv, forteller Solstrøm.

Bytter klasse

Fjerdeklassingen Sindre gleder seg til å komme på skolen. Han har samisk som undervisningsspråk - ennå. Sindre finner seg godt til rette med undervisning på samisk, men til neste år må han nok bytte klasse.

– Han går i fjerde klasse nå og har samisk som førstespråksundervisning. Men sånn som jeg ser det nå vil han gå over til norsk som førstespråk i 5. klasse. Det er på grunn av at vi skal klare å hjelpe ham med lekser og følge ham opp. Vi føler ikke at vi klarer å følge ham opp godt nok i samiskklassen, sier Beate Solstrøm.

Vil lære samisk selv

Om de så inderlig ønsker å gi barna sine samisk som opplæringsspråk på skolen, føler foreldrene at de kommer til kort, og manglende språkkompetanse hos dem selv gjør at de heller velger å la barna få undervisninga si på norsk.

Derfor vil de gjerne selv ha opplæring i samisk.

– Jeg mangler det å kunne lese og oversette. Klarer det til en viss grad på helt enkle tekster. Og så det med rettskriving, og å hjelpe ham å oversette. Jeg må ha hjelp til å kunne begynne å bruke språket mere til daglig, sier Solstrøm.

Korte nyheter

  • Ohcalan veahki sámevaši vuostá

    Sámediggeráđis Runar Myrnes Baltos lei ikte čoahkkin kultuvra- ja dásseárvoministtarin Anette Trettebergstuen. Fáddá čoahkkimis lei sámi vašši ja cielaheapmi mii lea čuožžilan maŋŋel Fovsen-miellačájeheami Oslos muitala Runar Myrnes Balto:

  • – Jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj

    Jus åro Nordlándan, Finnmárkon jali Vestlándan de la stuoráp máhttelisvuohta trafihkan vahágahttet jali jábmet. Dav vuoset ådå rappårttå majt duola degu Stáhta rahtedåjmadak la tjállám. Adnet ienep gasskojuogadimijt ja vuolep vuodjemfárta stádajn, nav vaj dat dahká la binnep máhttelisvuohta jåhtulagán vahágahttet jali jábmet Oslon, Rogalándan ja Trøndelágan.

    – La alármma midjij gå rappårttå nav javllá, javllá fylkkaoajvve Vestlándan Jon Askeland guovdásjbelludagás.

    Guovllojådediddje Jasska Trafihkan Nordlándan Kari Vassbotn javllá moadda rahtijs la ájggá biggidum​, nav vaj ij la udnásj jåhtulagáj hiebadum.

    – Dat dahká rahte li giettse. Ælla saje rahtebielijn, dav majt gåhttjop «tilgivende sideterreng», stuora åsijs mijá rahtijs. Nav jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj. Dát dahká rahte li ienep várálattja, subtsas Vassbotn.

  • Eanetlohku vuosttilda ahte turbiinnat gaikojuvvojit

    44 proseanta 1000 olbmos vástidit ahte sii eai doarjjo Fovsen-ákšonisttiid gáibádusa gaikut bieggaturbiinnaid Fovsenis, čállá VG. Dát boahtá ovdan iskosis maid Respons analyse lea čađahan VG ovddas. 33 proseanta vástidedje ahte sii dorjot ákšonisttiid gáibádusa, ja 23 proseanta vástidedje ahte eai dieđe.

    NSR Nuorat jođiheaddji Elle Nystad dadjá VGii ahte son jáhka boađus livčče earálágan jus olmmošvuoigatvuođat livčče oassi gažaldagas.

    – Dát gažaldat lea bieggafámu birra. Livččiidet sáhttit jearrat ahte dorjot go ahte bieggaturbiinnaid gaikojuvvojit «danin go dat leat olmmošvuoigatvuođarihkkun». Livčče miellagiddevaš oaidnit livččiidet go oažžut eará vástádusaid de, dadjá Nystad.

    Fosen aksjonister på gulvet inne på OED.
    Foto: Rasmus Berg