Hopp til innhold

Flodbølgen rister liv i gammelt sagn

Flodbølgen på Statland tok heldigvis ingen liv – men den vekker liv i en fordums myte.

Illustrasjonsbilde av Tjuven og ganning

Etter at flodbølgekatastrofen i Statland i Namdalseid så har sagnet om samekvinnen som skal ha gannet fjellet Tjuven blusset opp. Leder i Otterøy historielag Hallstein Skorstad har delt bakgrunnen for myten med NRK. (Bildet illustrer ganning, i bakgrunnen er bildet av Tjuven som RS Harald V har tatt.)

Foto: NRK

I kjølvannet av flodbølgens ødeleggelser på Statland i Nord-Trøndelag kom folket på et sagn om en same som skal ha gandet plassen.

På folkemunne sies det at en same gandet Tjuven – fjellet der det først ble antatt at raset gikk ut fra.

Selv om geologene, som undersøker rasstedet, nå har en teori om at det er et undersjøisk ras som forårsaket kjempebølgen, så har naturkatastrofen gjenopplivet myten om Tjuven og samen i Namdalseid.

Tjuvtokt

Namdalsavisa skriver om noen som tror det var en samekvinne som kastet forbannelsen over Statland.

NRK Sápmi har vært i kontakt med tidligere leder i Otterøy historielag – Hallstein Skorstad. Han kaster mer lys over sagnet.

– Sånn som jeg har fått det fortalt, så gikk det ut på at det var en same som hadde tilhold på Otterøya ute i Namsenfjorden. Han skulle foreta et lite tjuvaktig besøk på en gård på fastlandet på motsatt side. Like utenfor Statland, på et ness som heter for Ledang, forteller Skorstad.

Hallstein Skorstad

Tidligere leder i Otterøy historielag, Hallstein Skorstad, forteller at sagnet begynte med en som stjal med seg en svineskinke.

Foto: Privat


Motivet for tjuvtoktet var en svineskinke som bonden hadde i Stabburet sitt. Etter å ha hentet godbiten så skulle han ro tilbake til Otterøya.

– Men han ble oppdaget av bonden, som hev seg i sin egen robåt og prøvde å nå igjen samen på tur over fjorden. Med det samme samen kommer seg i land i området som heter Tjuven så nådde bonden igjen han, og reiv skreppa med skinka ut av hendene på han.

Skulle jevnes med jorden

Da prøvde samen å stikke av oppigjennom en trang passasje i fjellet for å komme seg høyere opp.

– Og det var da han snudde seg, og kastet den forbannelsen om at fjellet skulle rase ut.

Da skulle det området på motsatt side av fjorden, som er Statland nå i dag, og Ledang – der gården som samen besøkte lå – skulle jevnes med jorden.

NRK Sápmi snakket med Skorstad før det ble kjent at det i stedet kan ha vært et undersjøisk ras, og han kom med en teori om hvorfor det ikke gikk helt så ille som samen sa.

– Det spørs om at det er så lenge siden gandingen skjedde at krafta har gått litt ut av historia, sier han blidmælt.

Fortellertradisjon som holder på å dø ut

En som også av og til besøker området flodbølgen rammet er reinsamen Albert Jåma. Til tross for ødeleggelsene som flodbølgen førte med seg, så mener reinsamen Albert Jåma at det i det minste kom noe positivt ut av det.

– Det har vært kolossalt mange sagn her i Namdalen, og i Nord-Trøndelag generelt. Mange er av samme kaliber som dette sagnet, og det har sin naturlige forklaring. Det har vært en stor samisk befolkning i dette området langt tilbake i tid, sannsynligvis lenger tilbake i tid enn den øvrige befolkningen.

Han mener at det ikke er så rart at det ble konflikt mellom disse folkegruppene, og at disse konfliktene var grobunn for myter om hverandre.

– Det trengte ikke å være en stor konflikt. Det var nok at det var uvitenhet eller mistenksomhet, så da ble det nok fort bygd opp forskjellige forestillinger. Forestillinger som nok var gjensidige – den samiske om den norrønske – og motsatt.

Disse sagnene har levd på folkemunne og vandret fra generasjon til generasjon. Etter hvert som andre medier har tatt over så har den muntlige fortellertradisjonen begynt å dø ut.

– Den muntlige fortellertradisjonen har måttet vike for all annen mediepåvirkning som man påføres i dag. Slik sett er det jo en fordel at slikt hender, for det frisker opp minner om i alle fall dét sagnet.

Korte nyheter

  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret enstemmig at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk.

    Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom Kartverket til at kommunen har fulgt regelverket. Navnet kunne dermed godkjennes og vil snart også vises på kart.

    Kommunen vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Nå er jeg veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    Kommunens nettsider skal oppdateres slik at det samiske navnet også vises i byens logo. I tillegg til skilting av navnet, vil det fortløpende vurderes hvordan Oslove ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

  • Sámi mánáidgirjjálašvuođa seminára Oslos

    Sámedikki girjerájus, juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidit odne rabas seminára.

    Njálmmálaš muitaleapmi ja luohti lea leamaš dehálaš oassi sámi kultuvrras.

    Máinnasteapmi ja luohti lea čohkken olbmuid sihke gulahallama ja guoimmuheami bokte. Lea maiddái leamaš dehálaš oassi sámi mánáid bajásgeassimis. Semináras digaštallet earret eará, movt otná njálmmálaš árbevierru váikkuha sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa.

    Seminárii servet sihke juoigit, sámi girječállit, sámediggeráđđi, Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi ja earát.

    Lea vejolaš čuovvut seminára dás.

    Lisa Monica Aslaksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá Utsi / NRK