Flodbølgen rister liv i gammelt sagn

I kjølvannet av flodbølgens ødeleggelser på Statland i Nord-Trøndelag kom folket på et sagn om en same som skal ha gandet plassen.

På folkemunne sies det at en same gandet Tjuven – fjellet der det først ble antatt at raset gikk ut fra.

Selv om geologene, som undersøker rasstedet, nå har en teori om at det er et undersjøisk ras som forårsaket kjempebølgen, så har naturkatastrofen gjenopplivet myten om Tjuven og samen i Namdalseid.

• Les også: – Det ser ut som ei slagmark

Tjuvtokt

Namdalsavisa skriver om noen som tror det var en samekvinne som kastet forbannelsen over Statland.

NRK Sápmi har vært i kontakt med tidligere leder i Otterøy historielag – Hallstein Skorstad. Han kaster mer lys over sagnet.

– Sånn som jeg har fått det fortalt, så gikk det ut på at det var en same som hadde tilhold på Otterøya ute i Namsenfjorden. Han skulle foreta et lite tjuvaktig besøk på en gård på fastlandet på motsatt side. Like utenfor Statland, på et ness som heter for Ledang, forteller Skorstad.

Motivet for tjuvtoktet var en svineskinke som bonden hadde i Stabburet sitt. Etter å ha hentet godbiten så skulle han ro tilbake til Otterøya.

– Men han ble oppdaget av bonden, som hev seg i sin egen robåt og prøvde å nå igjen samen på tur over fjorden. Med det samme samen kommer seg i land i området som heter Tjuven så nådde bonden igjen han, og reiv skreppa med skinka ut av hendene på han.

Skulle jevnes med jorden

Da prøvde samen å stikke av oppigjennom en trang passasje i fjellet for å komme seg høyere opp.

– Og det var da han snudde seg, og kastet den forbannelsen om at fjellet skulle rase ut.

Da skulle det området på motsatt side av fjorden, som er Statland nå i dag, og Ledang – der gården som samen besøkte lå – skulle jevnes med jorden.

NRK Sápmi snakket med Skorstad før det ble kjent at det i stedet kan ha vært et undersjøisk ras, og han kom med en teori om hvorfor det ikke gikk helt så ille som samen sa.

– Det spørs om at det er så lenge siden gandingen skjedde at krafta har gått litt ut av historia, sier han blidmælt.

• Les: Trodde først det var dette fjellpartiet som hadde rast

Fortellertradisjon som holder på å dø ut

En som også av og til besøker området flodbølgen rammet er reinsamen Albert Jåma. Til tross for ødeleggelsene som flodbølgen førte med seg, så mener reinsamen Albert Jåma at det i det minste kom noe positivt ut av det.

– Det har vært kolossalt mange sagn her i Namdalen, og i Nord-Trøndelag generelt. Mange er av samme kaliber som dette sagnet, og det har sin naturlige forklaring. Det har vært en stor samisk befolkning i dette området langt tilbake i tid, sannsynligvis lenger tilbake i tid enn den øvrige befolkningen.

Han mener at det ikke er så rart at det ble konflikt mellom disse folkegruppene, og at disse konfliktene var grobunn for myter om hverandre.

– Det trengte ikke å være en stor konflikt. Det var nok at det var uvitenhet eller mistenksomhet, så da ble det nok fort bygd opp forskjellige forestillinger. Forestillinger som nok var gjensidige – den samiske om den norrønske – og motsatt.

Disse sagnene har levd på folkemunne og vandret fra generasjon til generasjon. Etter hvert som andre medier har tatt over så har den muntlige fortellertradisjonen begynt å dø ut.

– Den muntlige fortellertradisjonen har måttet vike for all annen mediepåvirkning som man påføres i dag. Slik sett er det jo en fordel at slikt hender, for det frisker opp minner om i alle fall dét sagnet.

• Les også: – Plutselig stod båtene på havbunnen