Ráđđehus lea bargagoahtán sierra doaibmaplánain sámevaši eastadeami hárrái. Plána galgá leat gárvvis boahtte jagi.
Dan logai kultur- ja dásseárvoministtar Lubna Jaffery (Bb) sáhkavuorustis Sámedikki dievasčoahkkimii otne.
Ráđđehus lea aitto ovddidan sierra doaibmaplána rasismma ja vealaheami eastadeapmái ja das namuhuvvui sámevašši. Máŋggas sámedikkis oaivvildedje ahte ráđđehus ferte bargat eanet dáinna ja ministtar dajaige daninassii álggahan dán barggu.
Disney skal utvikle to nye «Frost»-oppfølgere. Og i den anledningen ønsker Disneys «Frozen»-team å reise tilbake til Norge på inspirasjonstur. De to foregående filmene var sterkt inspirert av norsk natur og samisk kultur.
Disney-produsent Peter Del Vecho sier til Aftenposten at han vil gjenta suksessoppskriften.
– Jeg elsket å være på besøk i Norge, og skulle vi få sjansen til å reise tilbake, så gjør vi selvfølgelig det, forteller Del Vecho.
Noen flere detaljer om filmene, inkludert handling eller hvem som skal regissere dem, er ikke kjent.
«Frost 3» får ikke premiere før i 2025.
Ifølge bransjenettstedet The Numbers har selskapet tjent nesten 14 milliarder dollar på franchisen om prinsesse-søstrene Elsa og Anna som lever i et nordlig eventyrland.
Da «Frost» hadde premiere for ti år siden, ga filmen norsk turistnæring et kjempeløft. Tre måneder etter premieren, var besøkstallene på den engelske versjonen av Visit Norways nettsider tredoblet. Innovasjon Norge anslo at den amerikanske mediedekningen av Norge i forbindelse med filmen hadde en annonseverdi på rundt 188 millioner kroner.
Čakčat álggii Stáhta luoddadoaimmahat buoridit johtolatsihkkarvuođa Várjjatvuon´ davábeale gátti. Veašenjárgga buohta Unjárggas, cuvkejedje smávva bávtti.
Go Sámediggi dán fuomášii, de gáibidedje ahte geaidnobargu bissehuvvo. Sivva leigo dološ sieidi lei cuvkejuvvon.
Várjjagis gohčodit sieiddi «noaidek».
Go gulai mii lei dáhpáhuvvan, de son suhtai.
– Mu mielas lei váivi. Sámi kultuvrras lea bassi báikkiin ja siiddiin stuorra mearkkašupmi, ja olusat atnet dáid árvvus. Eat sáhte dohkkehit ahte dát biliduvvojit, dadjá sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto.
Danin váiddii Sámediggi Stáhta luoddadoaimmahusa Finnmárkku politiijaide. Politiijat leat dál dutkamin sieidecuvkema.
Stáhta luoddadoaimmahaga ossodatjođiheaddji, Knut Øvervoll, šálloša dán dáhpáhusa.
– Jus sii livččii diehtán ahte bávttáš lei sieidi, de eat livččii cuvken dan. Muhto vaikko vel sii iske ja dárkkistedje eará eiseválddiiguin, de eat ožžon áddejumi ahte dáppe ledje kulturmuittut, dadjá Øvervoll.
