God sesong for rypejegere

Produksjonen av rypekyllinger har gått svakt oppover, viser resultatene fra årets takseringer. Trolig vil det gi jegerne flere ryper i sekken igjen, etter at fjoråret resulterte i tidenes dårligste rypejakt.

– Naturligvis vil det være lokale variasjoner i bestanden.

Selv om

dagskvotene har økt oppfordres det til måtehold, fordi bestandene fortsatt er små mange steder, sier seksjonsleder Roar Skuterud i Miljødirektoratet.

Sist høst ble det totalt felt 120 000 ryper (77 000 liryper og 42 000 fjellryper). For liryper betyr det 48,5 prosent færre felte individer i forhold til året før, og 65,1 prosent færre enn i jaktåret 2007/08.

Statistisk sentralbyrås (SSB) statistikk viser også det i fjor bare var registrert 42 950 rypejegere, en nedgang på 21,8 prosent fra året før. Årsaken til nedgangen, i både ryper og jegere, kan være at rypejakta mange steder ble stoppet på grunn av at bestanden var så lav.

• Les også: Jegerne vil stanse statens rypejakt
• Les også: Forsker: Ville ha forbudt rypejakta

Forvalter bestanden bedre

– I et mer normalt år er ikke rypejakta i seg selv noen trussel mot bestanden, selv om det er dokumentert at jegerne har større innvirkning enn man tidligere antok. De siste årene er rettighetshaverne/grunneierne blitt flinke til å forvalte rypebestanden på en bærekraftig måte, ved å innføre begrensninger, sier Skuterud.

Innenfor den nasjonale jakttiden fastsatt av Miljødirektoratet har grunneierne og rettighetshavere selv anledning til å innføre begrensninger i jakta for å kunne tilpasse den til lokale forhold. De kan både starte senere og avslutte tidligere enn de datoene som er fastsatt av forvaltningsmyndighetene. Slike begrensninger kan være bag-limit (antall ryper du har lov å skyte innen en gitt tidsperiode), kortere jaktsesong eller redusert antall solgte jaktkort.

Opprettet hønsefuglportal

I vår arrangerte Miljødirektoratet og Norsk institutt for naturforskning et nasjonalt seminar om rype og skogsfugl. Her fikk store grunneiere og representanter for de regionale myndighetene presentert kunnskap og metodikk som har betydning for en bærekraftig forvaltning av disse artene.

Miljødirektoratet har også bidratt til at Hønsefuglportalen er opprettet. Det er en sentraldatabase, hvor alle takseringsresultatene blir lagt inn og bearbeidet. I neste omgang kan dette hjelpe den enkelte grunneier i arbeidet med å sikre en bærekraftig forvaltning av rypebestanden.