Flere byer vil gi deg muligheten til å gifte deg på samisk

I 2018 fikk det første paret gifte seg borgerlig på samisk i Tromsø. Nå vil flere gi sine innbyggere den samme muligheten.

Giftemål
Foto: Colourbox

I 2018 ble den første samiskspråklige vielsen gjennomført av Tromsø kommune. Seremonien foregikk både på samisk og norsk.

– Vi hadde veldig lyst til å bli vigslet på mitt språk. Det er utrolig flott at vi fikk det til, sa brud Kajsa Kemi Gjerpe til Tromsø kommunes nettside da, som giftet seg med Tor Arve Grotle.

Nå følger flere byer etter.

Det å få lov til å gi sitt viktigste løfte til et annet menneske er stort, presiserer ordføreren i Bodø.

– For de aller fleste av oss er det en selvfølge å få gjøre det på vårt eget språk, sier ordfører Ida Pinnerød.

Fra talerstolen slipper hun nyheten om at folk snart kan gifte seg på samisk i Bodø. Og det gjør hun på samenes nasjonaldag.

– Jeg har bedt bystyret om å oppnevne en vigsler som kan gjennomføre vigsler på samisk. Vi håper at det betyr noe å få gi hverandre sitt ja på hjertespråket, sa Pinnerød.

Ordfører Ida Pinnerød i Bodø

SAMISK VIELSE: Ordfører Ida Pinnerød vil at folk skal få bruke hjertespråket når de gifter seg.

Foto: Bjørn Tore Pedersen / NRK

Hun regner med at saken blir behandlet i bystyret i løpet av våren, og settes i verk snart.

Det er snakk om borgerlige vielser. Ordførerne overtok ansvaret for borgerlige vielser 1. januar 2018.

Når det gjelder kirkelige vielser, så er det opp til den enkelte presten å vie på samisk.

Satser på det samiske

Bodø har i likhet med flere byer satset stadig mer på det samiske.

Ordfører Ida Pinnerød forteller at de jobber med å bygge opp det samiske gjennom å stadig gjennomføre nye små grep.

De har nå blant annet en hel uke hvor de feirer samenes nasjonaldag.

Ordføreren forteller at barn i barnehager og skoler bruker denne uka til å lære mer om den samiske kulturarven.

– De får kjennskap til vår urbefolkning, som er en viktig del av vårt fellesskap i Bodø, sier hun.

Men sånn har det ikke alltid vært, presiserer ordføreren.

Da hun vokste opp, lærte de nesten ingenting om deres samiske nærhet. Mange av dem visste lite eller ingenting om at samer har lange tradisjoner i å bruke markene og fjellene i nærheten.

– At noen snakket samisk rundt oss var nesten helt fraværende i vår bevissthet, forteller Pinnerød.

– Heldigvis er det annerledes i dag. Nå er vi bevisst rundt vår identitet, og vi strekker oss hele tiden for å bli enda bedre, sier hun.

Mer og mer samisk i Bodø

I 2011 fikk Bodø lulesamiske stedsnavnsskilt, Bådåddjo, langs byens innfartsårer. Skilt som måtte gjennomgå hærverk flere ganger.

Det samiske skiltet var et av de første synlige tegnene.

Fremskrittspartiet motsetter seg at Bådåddjo/Bodø inngår avtale med Sametinget.

LULESAMISKE SKILT: Allerede i 2004 ble det bestemt at Bodø skulle skiltes på lulesamisk også.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

For eksempel har byen fått et samisk språksenter og en samisk barnehageavdeling. Sametinget og kommunen har inngått en samarbeidsavtale, og mange samiske artister besøker byen.

Dette kommer i tillegg til en årlig samisk kulturuke tilknyttet samenes nasjonaldag, og under byens 200-årsjubileum fikk det samiske stor oppmerksomhet.