Hopp til innhold

Solgte og brukte kilowatt til samme pris

Fjernvarmeanleggene i Karasjok og Lakselv har ikke vært i drift siden før sommeren, og flere offentlige bygg har måttet ty til andre varmemetoder. – Det er for dyrt å drive det, sier teknisk leder Gunnar Strømsvik.

Fjernvarmeanlegg er ute av drift i Karasjok.

Fjernvarmeanlegget i Karasjok er ute av drift på grunn av for høye kostnader. Foto: Nils-John Porsanger

Bygg som rådhuset, helsesenteret og skolen i Karasjok er vanligvis tilknyttet Hexa Bioenergi AS på vinterstid for å sørge for tilstrekkelig med varme. Denne sesongen har de imidlertid valgt å ikke skru på anlegget, fordi de taper penger på driften.

– I tre år har vi mer eller mindre subsidiert varmen, og det får jeg ikke lov av styret til å fortsette med, naturlig nok, forklarer Strømsvik.

Opp i opp

Differansen mellom det Hexa Bioenergi bruker i kilowatt og det de får betalt for kilowatt er nemlig tilnærmet null, noe som førte til valget om å stanse driften av fjernvarmeanleggene i både Karasjok og Lakselv.

– Det er veldig beklagelig. Vi hadde et håp om at energiprisen skulle stige, siden prisen på det vi leverer sammenlignes med strømprisen. Men slik ble det ikke, forklarer den tekniske lederen.

Fjernvarmeanlegg

Det er ingen aktivtet i fjernvarmeanlegget til Hexa Bioenergi hverken i Karasjok og Lakselv.

Foto: Nils-John Porsanger / NRK

Nå ønsker han å få til en samarbeidsavtale med kommunene og Enova, i et håp om å få anleggene oppe å gå igjen.

– Hvorfor har dere tatt en så lav kilowattpris?

– Da vi startet for tre år siden var det vanskelig å finne en avtale som var god nok, så vi aksepterte kanskje en for lav pris den gang. Nå er målet å få til en avtale som gjør at kommunene får den varmen og energien de skal ha til en grei pris.

Ukjent for kommunen

Trygve Nilsen er teknisk sjef i Karasjok kommune. Han forteller til NRK Sápmi at han har forsøkt å ta kontakt med Hexa Bioenergi flere ganger i høst for å få rede på hvorfor anlegget er ute av drift, uten å lykkes.

– Vi vet ikke hvordan ståa er annet enn at det ikke er i drift.

– Vil det være aktuelt for dere å samarbeide for å få anlegget opp å gå igjen?

– Det kan jeg ikke svare på nå. Først må vi se på hva som er årsaken til at alt stoppet opp.

Korte nyheter

  • Får ikke medhold i bjørneklage

    Miljødirektoratet støtter Statsforvalteren i Troms og Finnmark sitt avslag på skadefellingstillatelse av bjørn i Bardu.

    Det var før sommeren at kommunen søkte om fellingstillatelse på ei binne som over flere år har drept sau i området.

    Det er tidligere vedtatt at hun og hennes to avkom skulle flyttes til en rovdyrsone, men det lot seg ikke gjøre.

    I juli klaget Bardu vedtaket inn til Miljødirektoratet, som nå har svart at kommunen ikke får medhold i klagen.

    I brevet står det blant annet at søknaden til Statsforvalteren skal ha vært muntlig. Hovedregelen er at alle søknader om skadefelling skal sendes skriftlig.

    De viser videre til at rovviltregionen ligger under bestandsmålet for bjørn, og at felling av en binne ville ført til at bestanden ble ytterligere redusert og bestandsmålet vanskeligere å oppnå.

    Toralf Heimdal ordfører Bardu
    Foto: Dan Henrik Klausen / NRK
  • Ožžot sierra studeantaviesu

    Austrália álgoálbmogat ožžot vuosttas studeantaruovttu mii huksejuvvo sin várás.

    Gieskat leat almmuhuvvon tevnnegat das makkár viesu lea áigumuš hukset.

    – Viesui hábmedettiin leat geahččalan vuhtiiváldit álgoálbmogiid historjjá ja kulturárbbi, lohká arkiteakta Jefa Greenaway architectureau.com neahttasiidui.

    Studeantaviessu galgá huksejuvvot Sydney gávpogii.

    Sydney universitehta lea muhtun jagiid geahččalan hástalit aborigiinnaid ja eará álgoálbmogiid Austrálias lohkat universitehtas, čállá SVT Sápmi.