Hopp til innhold

Fiskeriministeren på oppdatering i Finnmark

–– Det er ikke filetproduksjonen som er gått ut av dato, men fiskeriministeren. Derfor er det bra at hun kommer til Finnmark, sier filetarbeider Hege Guldbjørnsen fra Mehamn.

Filetproduksjon

Hege Guldbjørnsen trives som filetarbeider på Norway Seafoods anlegg i Mehamn. Men eierne har vedtatt å selge anlegget.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Men hun er skuffet over at Mehamn ikke står på besøkskartet. Derfor får verken Guldbjørnsen eller andre kystopprørere fra Mehamn i Gamvik kommune, anledning til å treffe fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) når hun besøker Finnmark i dag.

Elisabeth Aspaker

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker vil ha tiltak for å øke lønnsomheten i fiskeriindustrien.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Det er bare Vadsø og Båtsfjord som står på besøkslista.

Men hun håper på at noen vil arrestere fiskeriministerens uttalelser om at filetproduksjon tilhører fortida .

– Vi må tenke nytt, og ikke tro at det bare er filetproduksjon som skal berge fiskeindustrien i Nord-Norge, uttalte fiskeriminister Elisabeth Aspaker til NRK Sápmi i forbindelse med kystaksjonens demonstrasjoner i Oslo forrige mandag.

Men det er ikke bare Guldbjørnsen som er provosert over denne uttalelsen fra fiskeriministeren. Det samme er også formannen ved Storbukt fiskeindustri i Kiberg i Vardø, Alf Martin Jensen. Men heller ikke han vil få anledning til å treffe Aspaker.

Men andre representanter fra Vardø med ordføreren i spissen skal ha møte med henne i Vadsø. Da håper han på at fiskeriministeren får den oppdateringa han mener hun trenger.

Alf Martin Jensen er ikke imot å tenke nye tanker.

– Men uttalelsen om at filetproduksjon tilhører fortida, kan tyde på at fiskeriministeren ikke har oversikt over det som rører seg i fiskerinæringen. Ved hjelp av ny teknologi er det fullt mulig å gjøre filetproduksjonen enda mer lønnsom, mener Jensen.

- Ny teknlogi kan erstatte kinesere

Alf Martin Jensen

Norge må lære av Island og ta i bruk roboter til filetproduksjon, mener Alf Martin Jensen, formann ved Storbukt fiskeindustri i Kiberg.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

I dag sendes mye av råstoffet til lavkostnadsland som Kina og Polen til videreforedling. Årsaken er billig arbeidskraft. Men Jensen mener at dette er helt unødvendig.

– Vi kan lære av Færøyene og Island, og ta i bruk fileteringsrobotmaskiner.

Jensen forteller at det i Kiberg allerede finnes en slik maskin som folk fra Færøyene har etterlatt.

–Det er en innretning til rundt 15 millioner kroner, som kan gjøre den samme jobben som cirka 25 fileteringsarbeidere kan utrette.

– Statsråden prioriterer gale steder

Det er kun to steder statsråden vil besøke i Finnmark, Vadsø og Båtsfjord. Jensen har ingenting imot de to stedene, men synes likevel at ministeren i tillegg også burde ha prioritert Vardø og andre fiskerisamfunn som sliter.

– Da ville hun ha fått mer kunnskaper om hvorfor det er viktig at stedene har fast levering av fisk fra trålerflåten, forklarer Jensen.

I Båtsfjord har de flere oppegående bedrifter. I Vardø er det ingen produksjon for tiden.

Fiskeriministeren vil være i Vadsø i dag. Her skal hun blant annet besøke en oppdrettslokalitet tilhørende Villa Arctic.

– Regjeringen har klare ambisjoner om bærekraftig vekst innen havbruk, og Nord-Norge peker seg ut som et område som ligger godt til rette for vekst, forteller kommunikasjonssjef Ingrid Dåsnes.

På ettermiddagen skal fiskeriministeren delta på Kongekrabbeseminar med næringsaktører og forskere.

– Presenterer kvalitetskrav

Etter besøket i Vadsø vil ferden gå videre til Båtsfjord i morn. Her blir det møte med fiskerigruppa i Båtsfjord, besøk på Båtsfjordbruket og Norway Seafoods.

– Vi ser frem til besøket, svarer produksjonsdirektør Per Gunnar Hansen ved Norway Seafoods i Båtsfjord.

Her vil fiskeriministeren bli presentert kvalitetsløftet som Norway Seafoods la frem i januar i år.

– Hvis torsk skal bli lønnsomt, må kvaliteten opp, forklarer Hansen.

Norway Seafoods har satt i gang et prosjekt som skal få flere nordmenn og unge folk til å spise torsk. Men folk stiller store kvalitetskrav på nye produkter som de produserer.

– I tillegg er det en kjensgjerning at næringa i mange år har sendt ut fisk av dårlig kvalitet til markedet.

– Torsken må bli mer kult

Undersøkelser viser at de unge fortsatt forbinder torsken med noe litt gammeldags.

– Derfor må dette fantastiske og sunne råstoffet, gjøres til noe mer kult. Først da tror vi flere ungdom vil spise torsk, både i Norge og i resten av verden, forklarer Hansen.

Denne jobben har de allerede satt i gang. I tillegg har de lansert en storsatsing hvor det skal brukes mellom 150 og 200 millioner kroner til nyinvesteringer i Norways Seafoods anlegg frem til 2017.

Smilefjes og surmunn

Kvalitetsløftet innebærer både kapasitet, kompetanse, utstyr og en annen tankegang når fisken kjøpes.

Fisken skal deles inn i tre kategorier: Smilefjes, smalmunn og surmunn. Betalingen skal også skje deretter. I dag vurderes fisken likt, uavhengig av redskap, sesong – og kvalitet.

– Det frie fisket i dag, betyr at kvantum blir viktigere enn optimal kvalitet.

– Er du enig med fiskeriministeren i at filetproduksjon tilhører fortida?

– Det er opplagt at vi må foreta store endringer, og ta i bruk ny teknologi. I tillegg må rammevilkårene endres.

Men det viktigste er å forbedre kvaliteten på fisken og få en levering gjennom hele året, ikke bare 4-5 måneder som i dag, svarer produksjonsdirektør Per Gunnar Hansen ved Norway Seafoods i Båtsfjord.

Korte nyheter

  • 26 elfápmoprošeavtta dieđihuvvon Finnmárkui

    Go NVE áigemearri dievai mánnodaga dán vahkku, de ledje dieđihan 26 elfápmoprošeavtta Finnmárkui. Leat ollu eambbo ohcamušat go masa lea kapasitehta
    NVE áigu vuoruhit prošeavttaid gaskkas ovdal geasi.

    – Livččii boastut geavahit áiggi ja kapasitehta sihke NVE:i ja eará beliide meannudit buot 26 prošeavtta. Ovttas gielddaiguin mii áigut dál válljet guđiid prošeavttaiguin bargat viidáseappot. Geassemánu gaskkamuttus NVE ovddida visogova mii čájeha makkár prošeavttat besset mielde viidáset proseassas, dadjá čázádat- ja energiijadirektevra Kjetil Lund.  

    Oktiibuot leat dieđihuvvon 26 prošeavtta, mat leat juhkkon čuovvovaš logi gildii: Áltá, Bearalváhki, Báhcavuotna, Gáŋgaviika, Hámmerfeasta, Ákŋoluokta, Davvesiida, Davvenjárga, Porsáŋgu ja Čáhcesuolu. Muhtun prošeavttat gusket guovtti gildii.

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

    NVE arrangerer et digitalt infomøte om arbeidet i Finnmark klokken 09.00 i dag, torsdag 25.april. Møtet er åpent for alle. Her kan du melde deg på møtet.

    Den nye 420 kv-linjen fra Balsfjord til Skaidi nærmer seg ferdig. Her kan man se linjen på Sennalandet.
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.