Hopp til innhold

Denne lua er uønsket på festival

Har du en slik «samelue» på deg kan du få tilsnakk. Andre vil ha forbud mot hodeplagget på festivaler i Norge.

Falsk samelue

Etterligninger av tradisjonelle samiske hodeplagg selges i Finland.

Foto: (Skjermdump fra FromFinland.fi)

– Vi kommer til å oppfordre publikum på festivalen om å ikke bruke slike luer, og vil også be selgere på markedet om å ikke selge disse, sier Marita Kristin Eilertsen.

Marita Kristin Eilertsen

Festivalleder Marita Kristin Eilertsen i Márkomeannu

Foto: Pressefoto / Márkomeannu

– Vil si ifra

Hun er leder for festivalen Márkomeannu på grensen mellom Troms og Nordland, som arrangeres fra 23. til 25. juli.

Arrangøren av festivalen synes det er problematisk at hodeplagget som produseres og selges i Finland, også blir solgt og brukt på norsk side. Luene er etterligninger av tradisjonelle samiske hodeplagg. Nå varsler Márkomeannu at hodeplaggene er uønsket.

– Vi har ikke ressurser til å gå rundt og ta luene til folk, men det kan hende at vi sier ifra om det er noen som bruker det, sier Eilertsen.

Samfunnsdebattant: – Bør forbys

Den samiske samfunnsdebattanten Katri Somby mener festivaler i samiske områder og i Norge bør forby slike hodeplagg.

– Jeg ser at våre kulturelle symboler blir misbrukt, og da tenker jeg spesielt på de finske turistsameluene. Det er oftest ikke fin duodji heller, sånt som vi samer ville brukt. Jeg synes det er ubehagelig å se slike luer i bruk, sier Somby til NRK .

Hun viser til at musikkfestivalene Osheaga music festival, Heavy Montreal og ÎleSoniq i Canada har forbudt sine festivalgjester å bruke indianer fjærhodepryd som et moteplagg i festivalene sine. Dette for å respektere og ære indianerne.

People Cannes Lordi

Den finske gruppa Lordi har tidligere brukt finsk turistsamelue på scenen

Foto: PETROS GIANNAKOURIS / AP

– Har ikke vært et stort problem

Festivalleder Marita Kristin Eilertsen synes det er kjempebra at noen festivaler i Canada har gått til det skritt å forby fjærhodepryd.

– Jeg vet at indianerne har jobbet for det lenge, og det er fint at de endelig blir hørt.

Hun sier at heldigvis har ikke bruk av finske turistsameluer vært noe stort problem på Márkomeannu tidligere.

– Men det har forekommet, dessverre. På campen på nattetid har de luene dukket opp, sier hun.

Riddu Riđđu 2010.

Styreleder i Riddu Riđđu Christina Henriksen

Foto: Photographer: Marius Fiskum

– Trenger å diskutere dette

Styreleder i Riddu Riđđu Christina Henriksen sier at de ikke har diskutert ennå om det skal være et forbud, det er jo et år til neste festival.

Hun tenker likevel at de kanskje kan fokusere på dette i programmet neste år.

– Vi trenger å diskutere dette, det er ikke bare i festivalsammenheng at dette skjer, det er en større diskusjon om duodji.

Festivalen Ijahis idja, som arrangeres i Inari i Finland i august, støtter Márkomeannu og har samme tanker som dem om dette.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK