Hopp til innhold

Finnmarksløpet-skulpturer utsatt for hærverk

– Dette er bare trist og trasig for alle, sier kommuneavdelingsleder. En tilfeldig forbipasserende forsøkte å stoppe hærverket da det pågikk – til ingen nytte.

Finnmarksløpet-skulpturer utsatt for hærverk

RAMPONERT: Slik ser restene av snøskulpturene ut. De blir årlig bygget utenfor hotellet ved Tana bru i forbindelse med Finnmarksløpet.

Foto: Hannah Noste / NRK

Svein Ottar Helander

OPPGITT: Leder ved Tana kommunes utviklingsavdeling, Svein Ottar Helander.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

«Det har i løpet av helga blitt utøvd hærverk på snøskulpturene utenfor hotellet ved Tana bru. Vitner har observert gutter i 10–11 års alder mens de ødela skulpturene.»

Dette skriver Tana kommune på sine nettsider (ekstern lenke).

– Snøskulpturene er regelrett sparket ned – så å si hele snøhundespannet. Til og med «Balto», hunden som er utformet på innsiden av den store solsymbol-skulpturen, er sparket over ende.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tanaelever lager snøskulpturer

MØYSOMMELIG ARBEID: Det krever en del innsats og ståpåvilje for å forme de årlige hundeløpsskulpturene ved Finnmarksløpets sjekkpunkt ved Tana bru. Her i forkant av Finnmarksløpet 2013.

Foto: Håkon Mudenia / NRK

Ramponert for første gang

I 11 år på rad har barn, unge og snøskulptureksperter lagt ned betydelig innsats for å utsmykke kommunesenteret Tana bru, med snøskulpturer. Snøskulpturene utformes i forbindelse med Finnmarksløpet, og reises ved hundeløpets sjekkpunkt i bygda.

– Men dette har vi ikke opplevd før. Dette er første gang vi opplever hærverk. Nå ber jeg innstendig om at foreldrene til disse barna som stod bak ramponeringen tar en prat med barna sine!

– Dyrt arbeid er gått i vasken. Vi lønner jo snøskulptureksperter for å hjelpe de unge med å bygge skulpturene. Nå er det arbeidet og den pengebruken forgjeves, sier Helander.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Finnmarksløpet-skulpturer utsatt for hærverk

TRASIG SYN: Slik ser snøskulpturene ut som følge av hærverket. I bakgrunnen er det bygget en egen snøsklie som barn fritt kan leke på.

Foto: Hannah Noste / NRK

Forbipasserende: – Det hjalp tydeligvis ikke å snakke til de som ramponerte

Hærverket ble oppdaget lørdag, blant annet av en tilfeldig forbipasserende Inger Anne Kristoffersen.

– Jeg var ute og gikk tur med hunden, da jeg oppdaget to barn i 10–11 års alderen som stod og sparket i hundeskulpturene. Da jeg kom bort til dem, hevdet de at de ikke hadde gjort dette. På dette tidspunktet stod ennå hundespannskulpturene.

– Jeg prøvde å fortelle dem at de kunne leke på snøsklien som også er laget på stedet. Denne sklien er bygget for at barn skal kunne leke.

– Jeg var meget irritert, må jeg innrømme, sier Inger Anne Kristoffersen.

Tana kommunes Facebook-side har hun også kommentert hendelsen (krever ikke innlogging):

«Traff på de to mens dem var i gang med å rasere. På det tidspunktet var ikke hundene ødelagt. Det hjalp tydeligvis ikke å snakke til dem.»

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hærverk på Finnmarksløpet-skulpturer ved Tana bru.

SPARKET OVER ENDE: Inne i denne solskulpturen skulle «Balto» i snøform ha posert majestetisk.

Foto: Hannah Noste / NRK

Politianmeldes ikke

– Finnmarksløpet er selvsagt over for i år. Men likevel er det vanlig at de unges snøskulpturer pryder bygda helt til vårsola begynner å smelte dem.

– Skulpturene kunne med andre ord ha fungert som utsmykking av kommunesenteret for resten av vinteren. Men den gang ei, sier kommunens utviklingsleder Svein Ottar Helander.

– Selv om vårsola før eller senere vil fjerne snøskulpturene, vurderer dere å anmelde hærverket?

– Nei, det ser vi ingen hensikt i. Det blir vi ikke å gjøre fra kommunens side ut fra det jeg kjenner til, sier Helander.

– Kan være utenbygds barn

Inger Anne Kristoffersen antar at barna som stod bak hærverket ikke er tilhørende Tana.

– Nei, for jeg dro ikke kjensel på disse barna. De var fremmede for meg. Samtidig pågikk det tilsynelatende et arrangemt på hotellet hvor skulpturene stod, for det var svært mange biler parkert der.

– Det kan derfor har vært barn fra annen plass som gjorde dette, selv om det er vanskelig å fastslå, sier Kristoffersen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK