Hopp til innhold

Rettighetsforkjemper: – Dette er en historisk seier for samene i Norge

– Ord kan ikke forklare mine følelser, sier Nils Thomas Utsi. Aldri før har innbyggerne fått eierskap til hele kommunens landområder.

Fefo møte Nils Thomas Utsi

GODT GRUNNLAG: Nils Thomas Utsi har kjempet lenge for samiske rettigheter i indre-Finnmark. Han er fornøyd med flertallets begrunnelse og mener det er et godt grunnlag dersom Finnmarkseiendommen skulle gå imot kommisjonens konklusjon.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Finnmarkskommisjonen kom i dag med en historisk anerkjennelse av eiendomsrettigheter i Karasjok kommune.

Dette betyr at Finnmarkseiendommen (FeFo), som forvalter 95 prosent av grunnen i Finnmark og er landets nest største grunneier, ikke lenger skal forvalte elgjakta, rypejakta og forvalte eiendom i kommunen.

Det er innbyggere i Karasjok kommune som i felleskap får eie sine egne landområder og bestemme hvordan jakta skal foregå.

– Ikke til å tro

Han har kjempet i flere tiår for samenes kollektive rettigheter til land og vann i Finnmark. I dag ble han målløs.

– Jeg har ikke lenger ord. Jeg har så mange følelser knyttet til dette, sier Nils Thomas Utsi.

Rettighetsforkjemperen har fremmet krav overfor Finnmarkskommisjonen via «Sohpar», som er et eget samisk rettsbegrep, og navnet på organet som krever kollektive rettigheter for samene i indre-Finnmark.

– Det er vanskelig å forstå hva dette egentlig betyr, sier Utsi.

Etter å ha fått summet seg litt opp, så svarer han.

– Det betyr utrolig mye. Vi har organisert et eget organ som krever eiendomsrettigheter i Karasjok, Kautokeino og Tana. Nå har flertallet i kommisjonen uttalt at det er lokalbefolkningen i Karasjok som eier området i Karasjok og ikke staten. Dette er en stor seier for samene, sier han.

FeFo som i dag eier og forvalter Karasjok vil dermed miste disse rettighetene. Direktør Jan Olli er nøktern i svaret sitt om kommisjonens konklusjon.

– Det er litt tidlig å si noe om situasjonen, men vi har begynt å jobbe med denne saken, sier Jan Olli, direktøren i FeFo.

Innbyggerne skal selv styre

FeFo overtok eiendomsrettigheter i Karasjok kommune fra Statskog da finnmarksloven kom i 2006, men nå mener flertallet i kommisjonen at FeFo ikke eier Karasjok.

«Dette arealet er derfor ikke underlagt FeFos eiendomsrett etter finnmarksloven, men kollektivt eid av befolkningen i Karasjok.» Konkluderer Finnmarkskommisjonen.

– Hvis dette blir stadfestet vil ikke finnmarksloven lenger regulere utmarksbruken, sier lederen i Finnmarkskommisjonen John Gauslaa, som representerer flertallet i Finnmarkskommisjonen.

FeFo møte

FLERTALLET: Dette er Finnmarkskommisjonens flertall. Jon Gauslaa, John Bernhard Henriksen og Ole Henrik Magga.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Konklusjonen kan derimot bli påklaget til utmarksdomstolen og den er ikke endelig.

Fornøyd ordfører

Ordføreren i Karasjok, Svein Atle Somby, gleder seg over nyheten.

– Det var som vi hadde forventet og krevd. Det er veldig gledelig. Slik jeg ser det er lokalbefolkningen de beste til å forvalte våre egne områder, så det skal vi finne gode løsninger på, sier han.

Det er med andre ord ikke kommunestyret som skal bestemme over landområdene, men et helt nytt styringsorgan som innbyggerne selv skal etablere.

Fefo møte, Ordfører i Karasjok svein alte somby

GLAD: Ordfører Svein Atle Somby i Karasjok gleder seg over Finnmarkskommisjonens konklusjon.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– Dette er selvsagt bare første steg i prosessen, og vi gleder oss over dette. Nå har kommisjonen gjort en grundig jobb, og det bør veie tyngre enn alt annet, sier Somby.

Mindretallet mener dagens ordning bør fortsette

Mindretallet i kommisjonen Hilde Heggelund og Veronica Andersen mener at FeFo og finnmarksloven skal fortsatt forvalte grunnen i Karasjok kommune.

De mener derfor at statens eiendomsrett i dag er etablert som et festnet rettsforhold, og at eierforholdene skal forbli slik som de er i dag.

«Mindretallet har også vektlagt at staten ved etableringen av FeFo har gitt fra seg eiendomsretten til over 95 % av Finnmarks landarealer. Dette har medført at fylkets innbyggere i fellesskap er eiere av grunnen og at FeFo ikke er en fortsettelse av statens eiendomsrett.» Dette kommer frem i konklusjonen.

Korte nyheter

  • 53 prosent av Norges kulturinstitusjoner viser samisk kunst

    Loga sámegillii.

    53 prosent av Norges kulturinstitusjoner har jobbet med samisk kunst, selv om de ikke er samiske institusjoner.

    Det gjør de fordi de syns samisk kunst og kultur er kunstnerisk spennende, blant annet på grunn av internasjonal tilstrømming, samepolitiske saker i Norge og Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

    40 prosent sier at det ikke er relevant for dem å jobbe med samisk kunst og kultur.

    Det kommer fram i Kulturdirektoratets nye rapport, der de har kartlagt hvordan kulturinstitusjoner i Norge jobber med samisk kunst og kultur. En slik kartlegging har ikke blitt gjort før.

    Her er kunsten til Synnøve Persen, Hans Ragnar Mathisen, Iver Jåks utstit på Nasjonalmuseet:

    Synnøve Persen, Hans Ragner Mathisen, Iver Jåks
    Foto: Wenche Marie Hætta / Nrk
  • 53 proseantta Norgga kulturásahusain fuomášuhttet sámi dáidaga

    Les på norsk.

    53 proseantta Norgga kulturásahusain leat fuomášuhttán sámi dáidaga, vaikke vel eai leat sámi ásahusat.

    Dan dahket go sin mielas lea sámi kultuvra ja dáidda miellagiddevaš, earret eará danin go sámi dáidda lea riikkaidgaskasaččat oidnosis, Norgga sámepolitihkalaš áššiid dihtii ja Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raporta dihtii.

    40 proseantta ii-sámi kulturásahusain fas dadjet sin mielas ii guoskka sámi dáidda sidjiide, ja danne eai leat bargan čájehit sámi kultuvrra ja dáidaga.

    Dat boahtá ovdan Kulturdirektoráhtta ođđa raporttas, gos leat kárten mo kulturdoaimmahusat Norggas barget sámi kultuvrrain ja dáidagiin. Dakkár iskkadeapmi ii leat ovdal dahkkon.

    Dá lea Synnøve Persen, Hans Ragnar Mathisen, Iver Jåks Nationálamuseas.

    Synnøve Persen, Hans Ragner Mathisen, Iver Jåks
    Foto: Wenche Marie Hætta / Nrk
  • Kuhmunen erenoamáš listtus Ruoŧas

    Ruoŧa jođiheaddjiid searvvi, Ledare, mielas lea nuorra sámenisu Sara-Elvira Kuhmunen okta dain geasa sis lea erenoamáš jáhkku, ja gean navdet ain eanet lihkostuvvat boahtteáiggis.

    Searvi ráhkada jahkásaččat listtu maid gohčodit «Framtidens kvinnliga ledare». (Boahtteáiggi nissonjođiheaddjit). Listtus leat 75 nuorra nissonolbmo nama, ja olles listu almmuhuvvo miessemánu 18. beaivvi.

    Sara-Elvira Kuhmunen lea Johkamohkis eret, ja lea Sáminuorra searvvi jođiheaddji.

    Sáminuorra dat lea ge almmuhan dán dieđu listtu birra iežas Instagram-konto bokte.

    Kuhmunen lea maŋemus jagiid áŋgiruššan dáistalit sápmelaččaid vuoigatvuođaid ovddas, ja son lea maid ovdagovva eará sámi nuoraide.

    Kuhmunen lea maid oassálastán Sámi Grand Prix gilvvus ja son lea gieskat ožžon Ubmi sámesearvvi nuoraidbálkkašumi.

    .

    Sara Elvira Kuhmunen, Sáminuora jođiheaddji
    Foto: Anne Maret Päiviö / Sameradioen