Hopp til innhold

Utlendinger og «ikke-finnmarkinger» får dårligere tilgang til ørret og røye

Kun én stang per person vil fremtidige fiskere som kommer til Finnmark for innlandsfisket kunne benytte seg av.

Vakker ørret i hendene på en fisker i vadere

Nå vil ikke utlendinger og nordmenn utenfor Finnmark kunne fiske med ti stenger etter den ettertraktede Finnmarks ørreten lenger.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Etter flere år med klager fra lokalbefolkningen i Finnmark har Finnmarkseiendommen (FeFo) nå besluttet å bokstavelig talt dra inn snøret til folk utenfor Finnmark.

På styremøtet i forvaltningsorganet på tirsdag ble det nemlig stemt over hvilke regler som skal gjelde for innlandsfiske i Norges nordligste fylke.

Styret gikk inn for en strengere regel enn den som var foreslått av administrasjonen.

– Etter at vi gjennomførte høringer med befolkningen fikk vi vite at de føler at utlendinger bruker for mange ståsnører, derfor har vi foreslått å begrense til to per fisker i områder med garnbegrensning, fortalte FeFos utmarkssjef Einar Asbjørnsen til styret.

Frykter utlendinger skal ødelegge vannene

De senere år har det vært spesiell stor økning i antall fritidsfiskere fra Finland som har skapt reaksjoner i Finnmark.

På tur til isfiske på Laksefjordvidda

Finnmark er et populært sted å komme på røye- og ørretfiske. Her er finlenderne Paavo Heinivuo (t.h.) og Jarmo Karetkoski fra Sodankylä i Finland som årlig kommer for å fiske på isfiske på Finnmarks mange fiskevann.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Frykt for ødelagte vann av både overfiske og sykdom har vært befolkningens hovedbekymringer.

Begrensninger i antall stenger eller såkalte håndholdte snører vil kun gjelde i vann og vassdrag med garnbegrensninger.

Det vil si vann der det ikke er lov sette et ubegrenset antall garn per fisker fra Finnmark.

– For ressursgrunnlaget har våre undersøkelser vist at det ikke er noe galt med, forklarer Asbjørnsen.

Sjekk hvilke områder

Dermed har FeFos undersøkelser av innlandsfisket i Finnmark vist at det ikke er grunn til frykt for at vannene skal bli fisketomme med dagens fisketrykk.

(I kartet under som er hentet fra nordatlas.no kan du se hvilke områder det er garnbegrensninger i.)

Oversikt over områder man kan fiske med garn i Finnmark

I de røde feltene er det garnforbud. De blå er områder der det er lov med tre garn. De gule er begrenset til ett garn. De grønne områdene har ikke garnbegrensning. Du kan selv sjekke kartet på nordatlas.no.

Foto: Skjermdump fra Nordatlas sitt kart

Før Finnmarksloven trådte i kraft var det en generell regel om at fiskere bosatt utenfor Norge ikke kunne fiske utenfor en sone på 5 km utenfor offentlig vei.

Denne opphørte da FeFo tok over som forvalter av Finnmarks umatrikulerte grunn fra Statskog.

Å skille på regler mellom folk bosatt andre steder i Norge og utlendinger vil ikke være mulig ifølge FeFo, noe flere jurister har vært uenig i.

Fylkesordfører: – For strengt

Forslaget om å gjøre regelen enda strengere kom fra FeFo-styremedlem fra Sametinget, Hartvik Hansen (Árja).

Runar Sjåstad på FeFo-styremøte

Fylkesordfører Runar Sjåstad (Ap) er skeptisk til å være så streng mot utlendinger.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Hvorfor ikke begrense det til en fiskestang i stedet for to? Det vil også gjøre det lettere å gjennomføre kontroll, sa Hansen som argument for forslaget sitt.

Fylkesordfører i Finnmark Runar Sjåstad (Ap), som også sitter som styremedlem i FeFo, parerte med at det ville bli for strengt:

– Synes ikke man skal begrense ennå mer. Vi kan ikke være så streng at man ikke kan kaste duppen uti og samtidig ta noen kast med fluestanga.

Forslaget til Hansen ble derimot tatt inn i de nye reglene. To i FeFo-styret stemte mot.

FeFo-styremøte

Styremedlem i FeFo Harvik Hansen (nærmest) foreslo enda strengere regler når det gjelder innlandsfiske. FeFo-styret stemte for forslaget til Hansen med to stemmer mot fem (der styreleder stemte for med sine to stemmer).

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK