Hopp til innhold

Bygdelag tapte sak i Høyesterett om naturrettigheter i Finnmark

Høyesterett dømte i favør av Finnmarkseiendommen, som fortsetter å forvalte over naturressursene i Nesseby. Tvisten dreide seg om et utmarksområde på størrelse med Oslo kommune.

Høyesterettsdommere avsier dom

AVSA DOM: Norges Høyesteretts dommere avsa enstemmig dom i den såkalte Nesseby-saken. Finnmarkseiendommen-Finnmárkku opmodat (FeFo) fortsetter som forvalter av naturressursene.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

I dag avsa Høyesterett dommen i saken om hvem som har rett til å forvalte et område på 470 km2 i Nesseby kommune i Finnmark.

Saken i Høyesterett har vært av stor prinsipiell betydning. Den dreide seg om hvem som skal kunne forvalte å få inntekt av jakt, fiske og bærplukking i Nesseby kommune i Finnmark.

Høyesterett var enstemmig. Finnmarkseiendommen (FeFo) fikk medhold.

Til nå er det FeFo som har forvaltet området, og dommen betyr at det ikke blir endring når det kommer til hvem som forvalter området.

Gunn-Britt Retter og Jan Olli i Høyesteretts ganger

BYGDELAGET OG FEFO: Leder for Nesseby bygdelag Gunn-Britt Retter og FeFos direktør Jan Olli har fulgt saken tett i Høyesterett.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Jeg er først og fremst glad for at det kom en klar dom. Så er jeg også fornøyd med at Høyesterett hadde samme oppfatning av rettsgrunnlaget som oss, sier FeFo-direktør Jan Olli til NRK.

Må få inn lokale rettigheter

– Nå må vi først se på dommen og betydningen av den. Jeg er selvfølgelig overrasket over at Høyesterett var så enstemmig i saken, sier leder for Nesseby bygdelag Gunn-Britt Retter.

Også bygdelagets advokat Brynjar Østgård er overrasket over at dommerne var så enstemmige. Han sier at han det var spesielt overraskende at Høyesterett var så enige i fortolkningen av folkeretten.

Høyesterett påpekte at FeFo må lage egne retningslinjer for hvordan bygdelaget skal kunne anvende sin eksisterende bruksrett.

– Dette er et arbeid vi kommer til å sette i gang snarest, sier direktør Olli.

Området lokalbefolkningen i Nesseby fikk rettigheter til av Utmarksdomstolen

BERGEBYDALEN: Området Nesseby bygdelag ønsket å forvalte for lokalbefolkningen heter Bergebydalen. Grunnen til at Finnmarkseiendommen fortsetter å styre områdene er at Høyesterett mener at statens tidligere styring har blitt anerkjent av lokalbefolkningen i lang tid.

Foto: Skjermdump / NRK

Hadde støtte fra reindrifta

FeFo hadde partshjelpere i saken. Reindriften i området, og et annet bygdelag som heter Meskelv og omegn bygdelag.

Reindriftas advokat Anja Jonassen er fornøyd med dommen.

– Jeg har snakket med min klient, og det var særlig viktig at Høyesterett ikke la til grunn at dette bare er et gjennomtrekksområde. For realiteten er at reindrifta bruker området store deler av året, sier Jonassen.

Advokat Anja Jonassen forbereder seg i Høyesterett

REINDRIFTAS ADVOKAT: Advokat Anja Jonassen representerte reindriftas interesse

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Tidligere hadde reindriften krevd eiendomsrett uten å få medhold.

Bakgrunn for saken

Den samiske rettskampen førte til samerettsutvalget. Utvalgets arbeid førte til finnmarksloven i 2006, og med den opphørte staten som eier av Finnmark.

Eiendommen ble overført til et nytt organ, som heter Finnmarkseiendommen (FeFo). FeFos styre består av representanter for Finnmark fylke og representanter fra Sametinget.

Det foregår også en kartlegging av rettigheter i Finnmark, som gjøres av en kommisjon som heter Finnmarkskommisjonen.

Et av de første samiske områdene kommisjonen kartla var Nesseby kommune. Kommisjonen konkluderte med at Nesseby bygdelag har på vegne av lokalbefolkningen rettigheter i et utmarksområde i Nesseby – Bergebydalen.

Bygdelaget mente at lokalbefolkningen også hadde rett til å forvalte, altså styre over fiske, jakt og andre naturressurser i området. De tok saken til Utmarksdomstolen.

Der vant på bygdelaget på vegne av lokalbefolkningen i.

FeFo mente det er de som er det rette organet til å styre og forvalte områdene, og anket dommen fra Utmarksdomstolen.

Denne dommen vil ha mye å si for den videre rettskartleggingen i Finnmark.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske , kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holder en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    Organisasjonene som deltok i høringen var Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund.

    Også denne gruppen ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet på det hva slags språk de prioriterer og anser som viktige.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk finner alle skal være enig om alle saker og snakke med en stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er uenigheter og ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    De som deltar i komiteens høring er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner. Det var sametingets representanter som startet høringen.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holder i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltar i høringen er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen og de har blant annet fått flere spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto det er stor enighet om at rapporten er viktig og at det er enighet om at en anerkjennelse av at denne uretten ble kjent.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp. Det kom det flere spørsmål om.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker. Høringen varer til kl.20:00 i kveld. Komiteen leverer sin innstilling i saken høsten 2024.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK