Finnmárkku opmodaga (Fefo) advokáhtta Frode Innjord ákkastallá ahte Norgga Stuoradiggi ii lean oaivvildan ahte ná stuora guovlu galgá gullat priváhta oamasteapmái go sirde eatnamiid hálddašeami FeFoi.
Máhkarávjju siida lea oasseveahkki Fefos ja sin advokáhta Brynjar Østgård logai ákkastallamis ahte jus luitet nie stuora oasi priváhta oamasteapmái, de guoská dát olles sis Finnmárkui, namalassii maiddái Guovdageidnui, oassái Deanus, Porsáŋggus ja Álttás.
Son loahpahii ja dajai ahte jus sis Finnmárku oažžu oamasteami, de boahtá sierra gáibádus «olggut» Finnmárkkus.
Høysterett behandler nå saken om hvem som skal eie og forvalte utmarka i Karasjok. Máhkarávju siida ønsker at Finnmarkseiendommen skal forvalte og eie grunnen i Finnmark. Advokat Brynjar Østgård representerer Máhkarávju siida. Han sier at reindriften var viet spesiell oppmerksomhet av lovgiveren i forbindelse med Finnmarksloven. Hensynet til reindriften sto helt sentralt da loven ble vedtatt. Det var nettopp fordi reindriften er en viktig bærer av samisk kultur og drives over så store arealer og der kommer Mákarávju siidas bekymring inn. At man gjennom sine store trekkområder mellom vinterbeite og sommerbeite må forholde seg til flere eiere og flere styringsstrukturer, sier advokat Brynjar Østgård.
-Selv om reindriften har sin beskyttede rett, så er det rart med det. En ting er å ha rett på papiret, en annen ting er å ha det i virkeligheten. Og der ligger bekymringen, sier Østgård.
Máhkarávju-Sida hadde et krav sammen med den øvrige del av Distrikt 16 Karasjok vest. Advokat Brynjar Østgård sier tanken fra Máhkarávju siida var jo at når reindriften, som var en betydelig bruksutøver i vestlige deler av Karasjok, som Distrikt 16 hører til, ikke fikk tilkjent eiendomsrett, så ville det være galt om andre grupper med mindre bruk skulle bli tilkjent eiendomsrett.
-Det var grunnlaget for at Máhkarávju siida erklærte partshjelp til fordel for Fefo etter hvert.
Men de kunne jo ha blitt en del av den store grupperinga med kommunen og med flere?
Ja, men det ville ikke ha hjulpet, for da ville de ikke ha fått den enhetlige eier- og styringsstruktur som Fefo representerer, sier Østgård
FeFo:s advokat Frode Innjord påpeker at det ikke er de som har funnet på dette navnet, men at det var enkelte myndighetspersoner son brukte dette begrepet da.
Han forklarer videre at det for FeFo:s argumentasjon i saken er et poeng å få frem at det var kvenske nybyggere som begynte med husdyrhold i Karasjok, eller Ávjovárri, som området ble kalt tidligere.
– Når det gjelder kvenene, så er poenget at det var kvenske nybyggere som nedsatte seg og begynte med husdyrhold og den type bygdelagsbruk i Karasjok, mens den samiske befolkningen i Ávjovárri gikk da over til samisk reindrift, sier Innjord.
Og fortsetter:
– Og da fikk man på en måte den differensieringen fra det gamle veidesamfunnet. For oss er ikke dette noe poeng om de var kvener eller samer.
Poenget er rett og slett å få frem at det ble en differensiert bruk, og det ble ulike grupper som brukte ulike deler av området på forskjellige måter, påpeker Innjord.
Motparten, Karasjok kommune og lokale lag og foreninger i Karasjok, har i retten påpekt at dette var snakk om noen få kvenske familier som etter hvert ble assimilert eller forsvant fra Karasjok.
Innjord påpeker at FeFo ikke er uenig i at kvenene etter hvert ble assimilert i befolkningen, og at de senere ikke utgjorde noen stor gruppe i Karasjok.
– Etter hvert så ble de jo også ansett som samer. Det er blitt sagt at vi sier at den fastboende befolkningen i Karasjok er kvener. Det er jo ikke det vi gjør, men opphavet til bygdelagsbruken i Karasjok kom med de kvenske nybyggerne på 1700-tallet, sier han.
– Fra FeFo sin side har det vært viktig å få frem at bruken som de kvenske nybyggerne startet med, og det bruksmønsteret som de tok opp, det ble videreført gjennom 1800-tallet og oppover, sier Innjord.
Forøvrig har han denne kommentaren til det at motparten denne uken i retten har tilbakevist FeFo:s påstand om at det ikke eksisterer noen kollektiv eiendomsrett for befolkningen i Karasjok, slik Karasjok kommune og lokale lag og foreninger hevder:
– Vi er jo uenige om både lokalbefolkningens bruk og av statens disposisjoner. Så de argumenterer jo på det de mener er rett, og vi har en annen forståelse av det, sier Innjord.
Guttorm-gruppens advokat Jan Fougner var ikke nådig under sitt åpningsforedrag i Høyesterett i dag.
– Fornorskning er et formildende ord. Det var statens rasistiske overgrep mot samene det samiske folket ble utsatt for, mener Fougner.
Advokaten påpeker at diskrimineringen av samene var rasistisk motivert.
– Reindriften ble oppfattet som hemsko for jordbruket. Reindriften skulle bort, forklarer Fougner.
Dette er av de beste bevarte områdene i Norge. Det er de, altså samene, som har tatt vare på Finnmarksvidda. Det var ingen grunn til å opptre slik rasistisk mot samene. De er et fredelig folk, understreker Fougner.
Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.
Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).
– Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.
Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.
Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.
Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.
– Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.
