Hopp til innhold

Finnmark Ap: – Finnmark demonteres

Under Finnmark Arbeiderpartis årsmøte i Hammerfest tok nesten samtlige politikere til ordet mot det de kaller for statens demontering av fylket.

Ingalill Olsen på talerstolen under Finnmark Aps årsmøte

Leder i Finnmark Ap, Ingalill Olsen, er sammen med sine partifeller i fylket bekymret for utviklingen i Finnmark.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

På Arktisk Kultursenter i Hammerfest kunne man kjenne frustrasjon i luften.

Frustrasjon over det Finnmarks største partis politikere mener kommer av den nåværende regjeringens politikk.

De har gitt prosessene ett eget navn.

– Finnmark Arbeiderparti er bekymret. Vi sier det at Finnmark demonteres, uttaler leder for Finnmark Arbeiderparti Ingalill Olsen.

Arbeidsplasser forsvinner

Hun tar eksempel i en rekke offentlige jobber som enten allerede er forsvunnet, eller er i ferd med å forsvinne.

– Staten setter i gang en masse omorganiseringsprosjekt, effektiviseringsprosjekt, vi ser det i nedlegging av regionkontor i Mattilsynet, Kystverket omorganiseres, fiskerikontor legges ned, prosesser i Statens Vegvesen, altså her er masse eksempler på det som betyr at arbeidsplasser og kompetansearbeidsplasser blir borte.

Disse omorganiseringene rammer forskjellige kommuner ulikt.

– Og så er det litt her litt der, en kommune rammes mye av en ting, en annen kommune av en annen ting, men det som er bekymringsfullt er summen av det, mener Olsen.

Mener regjeringen har skylda

– Summen er at kompetansearbeidsplasser i Finnmark blir borte, og det er ansvaret til Høyre og Frp-regjeringen.

Hvordan kan dere som største parti i Finnmark snu denne utviklingen?

– Vi kan ikke snu det før vi får en ny regjering, før vi får Arbeiderpartiet inn i regjering, men vi kan påpeke urimeligheten i det, sånn at folket er oppmerksomme på det, så dem ser hva som skjer i fylket, svarer lederen for Finnmark Ap.

I stedet for å bygge opp Finnmark er staten i nå ferd med å bygge ned Finnmark, mener hun.

– Og det kan ikke vi godta.

Desidert størst i Finnmark

Årsmøtet som startet på lørdag fortsetter på søndag.

Arbeiderpartiet er det desidert største partiet i Finnmark, og fikk hele 43,6 prosent av stemmene under kommunevalget i 2015.

16 av fylkets 19 kommuner har i dag Arbeiderparti-ordførere.

Møte i kultursalen i Hammerfest

I helga møtes Finnmarks største parti til årsmøte.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

Korte nyheter

  • Dutket kvenaid ja norggasuopmelaččaid

    Les på norsk.

    UiT dutkit dutkagohtet nuorra kvenaid ja norggasuopmelaččaid dearvvašvuođa. Dutkit leat čoaggigoahtán dieđuid ođđa dutkanprošektii.

    Dan muitala prošeavtta dutki ja poastadoavttir, Soile Hämäläinen.

    Prošeavtta ulbmilin lea ásahit bijuid mat loktejit skuvlla- ja dearvvašvuođabargiid máhttu, nu ahte buorebut sáhttet vuostáiváldet nuorra kvenaid ja norggasápmelaččaid.

  • Kristin (25) kaller seg for «oppdrettssame»

    I sju år har Kristin Tvare stått i Sametingets valgmanntall. Som gjest i podkasten «Gozuid alde» forteller hun åpent at hun er litt usikker på om kan stå der.

    Da hun skrev seg inn som 18-åring krysset hun av «ja» på disse to kriteriene;

    1. Jeg føler meg som same
    2. Jeg har forelder som står/har stått i valgmanntallet

    Kristin gikk i samisk barnehage og var elev ved sameskolen i Tana, og der var hun en naturlig del av det samiske samfunnet. Alle vennene hennes snakket samisk, men hjemme snakket familien norsk.

    Hennes foreldre flyttet sørfra til Tana kommune da Kristin var liten, og selv har hun gransket i slekta si etter samiske aner. De har hun hittil ikke funnet.

    – Jeg lurer på om min nå avdøde far fant noe som jeg ikke har funnet, siden han kunne melde seg inn i samisk valgmanntall, sier Kristin.

    Hun er veldig klar på at hun ikke har løyet da hun meldte seg inn i valgmanntallet. Hun har svart ærlig, sier hun selv. Den samiske identiteten er sterk i henne.

    Kristin liker ikke at media skriver «samene mener at....».

    – Sápmi er så mangfoldig at man ikke kan snakke på vegne av et helt folk, mener hun.

    Plenumsleder i Sametinget, Tom Sottinen, har ansvar for valgmanntallet.

    På spørsmål om en som er skrevet inn i valgmanntallet kan strykes av dem, svarer han at han ikke kjenner til at folk har blitt strøket fra valgmanntallet.

    – Jeg kan ikke kommentere enkelttilfeller, men i følge Samelovens §2-6, så kan barn av dem som står eller har stått i valgmanntallet kreve seg innført i valgamanntallet, i tillegg til at man oppfatter seg sjøl som same, sier Sottinen.

    Dette er kriteriene som Sametinget følger.

    Plenumslederen oppfordrer folk å kontakte Sametinget hvis de er usikker på om de har gitt riktige opplysninger eller ikke. Den samme oppfordringen gjelder de som vurderer å melde seg inn.

    Kristin Tvare på sin side oppfordrer folk til å være ærlige når de melder seg inn i samisk valgmanntall.

    – Man bør være ærlig, og samtidig tenke over hva som føles riktig for en sjøl, sier Kristin.

  • Forsker på kvener og norskfinner

    Unge kveners og norskfinners psykiske helse skal forskes på.

    Det er forskere ved UiT som nå er i gang med datainnsamling til nytt forskningsprosjekt.

    Det forteller postdoktor, Soile Hämäläinen, forsker i prosjektet.

    Målet med prosjektet er å lage tiltak som hever kompetansen blant de som jobber i skole- og helsevesen, slik at de kan møte unge kvener og norskfinner på en bedre måte.