NRK Meny
Normal

Finner med genfeil kan bli mer gærne når de drikker alkohol

Er du finsk, drikker mye alkohol og har en tendens til å ta den helt ut når du er full? Da mener forskerne du har en god unnskyldning.

Skjenking av alkohol på bar

Forskerne har funnet ut at en genfeil hos enkelte finner kan føre til merkelig oppførsel. De understreker imidlertid at det ikke gjelder alle.

Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

En mutasjon i genene hos enkelte finner fører nemlig til at alkoholinntak gjør at man oppfører seg mer merkelig enn andre.

Det skriver forskning.no

Forskere ved Universitetet i Helsinki har sammenlignet 14 personer med mutasjoner, og sammenlignet det med 156 finner som ikke har samme feilen i genene. Og resultatet er slående:

– Bærere av denne feilen kan få aggressive utbrudd, kjøre i fylla eller havne i slåsskamp hver gang de drikker alkohol, sier forsker Roope Tikkanen.

Les også: Tetris demper sug etter godteri, alkohol og sex, ifølge studie.

Nesten bare finner

Han understreker at også voldsforbrytelser var vanligere hos finnene med genfeil enn andre.

– Det ser ut til at mutasjonen henger sammen med tendenser til depressive symptomer, humørsvingniger og vanskeligheter med å håndtere følelser, sier Tikkanen til forskning.no.

Men hva om du opprinnelig er norsk, men med litt finsk blod i årene? Er du utsatt da?

Det kan hende, skal vi tro forskeren.

Les også: – Legene må bry seg mer om pasienters alkoholbruk

– Jeg tror ikke at feilen i genene finnes i den opprinnelige befolkningen i Norge. Men finske folk har jo giftet seg med nordmenn, så antagelig finnes det et fåtall bærere innenfor Norges grenser, opplyser Tikkanen.

Samtlige finner med genfeil har allikevel ikke grunn til å sørge over håpløs atferd ved alkoholinntak. Det er nemlig slik at miljø og oppvekst sammen med alkoholen kan spille inn på oppførselen.

I tillegg understrekeren forskeren at utvalget av deltakere ikke nødvendigvis er representativt for hele befolkningen.

– Mange av dem var kvinnelige slektninger av voldsforbrytere. De kan både ha annerledes gener og ulike livserfaringer sammenlignet med kontrollgruppa, sier Tikkanen.