Hopp til innhold

Mattilsynet "slaktet" finnebiff-bedrift

Tusenvis av reinskrotter skulle skjæres til finnebiff i Vadsø. Mattilsynet likte dårlig det de oppdaget ved bedriften.

Kjøttskjæring
Foto: Lasse Østmo / NRK

Etter et besøk ved bedriften Lulas AS i Vadsø i begynnelsen av januar i år kom Mattilsynet med seks pålegg.

Boalvvir BA eier 49 prosent av Lulas AS. Planen til Boalvvir var at Lulas AS skulle bli et sentralt anlegg i videreforedlingen av reinkjøtt.

Nylig måtte 423 reinskrotter som Boalvvir eide, destrueres.

Ikke fulgt opp påleggene

Mattilsynet i Vadsø har ikke fått svar fra Lulas AS. Fristen for å etterkomme påleggene gikk ut 10. februar.

Daglig leder i Boalvvir, Elle Merete Omma.
Foto: NRK

NRK Sámi Radio har i flere dager forsøkt å få kommentar fra daglig leder i Boalvvir, Elle Merete Omma. Hun er også styreleder i Lulas AS.

I et intervju med sameradioen 25. mars svarte Omma slik på spørsmålet om hvorfor de ikke produserte ved Lulas AS i Vadsø:

- I utgangspunktet kunne man det, men for å få en høyere standard på skjæringen sin, så valgte man å utvide samarbeidet med Fatland Ølen.

Skadedyr og dårlig hygiene

Her er Mattilsynets observasjoner etter inspeksjonen:

  • Virksomheten har en internkontroll som fungerer dårlig på noen punkter: Mangler opplæringsplan for de ansatte, avvik blir ikke ført og behandlet og manglede oversikt over kritiske kontrollpunkter.
  • Virksomheten har ingen form for skadedyrbekjempelse.
  • Bakker med animalsk avfall til dyrefor og bakker med lever til dyrefor som står på fryseren, har ikke merking som sier noe om innhold eller hva de skal brukes til. Bakker med produkter som blir betegnet som animalsk avfall, står i samme område som bakker med humankonsum.
  • Kniver og stål med blod og kjøttrester hang i slire under nedskjæringsbordet mens de ansatte hadde pause.
  • Stålhanskene som hang på knagger var fulle av kjøttrester og blod.
  • Garderobeforholdene: Det ble registrert flere arbeidstøysett som var tilsølt av blod som hang på knagger i garderoben.
    Mattilsynet
    Foto: Åse Pulk/NRK

Tok over selskap

Boalvvir BA overtok i løpet av høsten 2006 to eksisterende selskap i Øst-Finnmark:

  • Neiden Rein AS: Foredlet reinkjøtt ved anlegget i Vadsø.
  • Smuk Nesseby AS: Slakterianlegg i Varangerbotn.

Neiden Rein AS ble omgjort til Lulas AS, mens Smuk Nesseby AS ble til Boazu AS.

I forbindelse med etableringen av de to nye selskapene, fikk Boalvvir ettergitt et lån på nesten to millioner kroner. Lånet var gitt til Neiden Rein AS/Smuk Nesseby AS.

Boalvvir fikk i tillegg et rentefritt lån fra Reindriftens utviklingsfond på to millioner kroner.

"Høy kvalitet"

I presentasjonen som Boalvvir BA sendte reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta på forsommeren i 2006 heter det blant annet:

Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

"Neiden Rein (NR) er en foredlingsbedrift med veldig høy kvalitet og svært effektiv produksjon. Dessverre har dårlig likvidetet og høye kostnader til oppbygging av anlegg og administrasjon gjort at bedriften pr. i dag er teknisk konkurs."

Ja fra reindriftssjefen og RUF-styret

Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta likte planene om at Boalvvir skulle ta over Neiden Rein AS og Smuk Nesseby AS. I juni 2006 skriver hun i saksfremlegget:

"Intensjonen med overtakelse mener Reindriftssjefen er god. Lykkes Boalvvir vil dette kunne bidra til mer slakting og reduksjon av reintall, videreforedling, en bedre konkurranse samt at dette vil komme reineiere til gode med eventuelt høyere kjøttpris."

Reindriftens utviklingsfond (RUF) omgjorde det gamle lånet til tilskudd. Boalvvir overtok foredlingsbedriften i Vadsø "med veldig høy kvalitet".

Utover høsten og starten av 2007 ble kvaliteten derimot slik at Mattilsynet grep inn.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK