Hopp til innhold

Fikk oppdraget med jubileumsfrimerkene

Den samiske kunstneren Astrid Båhl, som også designet sameflagget, har hatt oppdraget med å lage frimerkene for Posten Norge, som markere at det er 100 år siden det første samiske landsmøtet i Trondheim.

Jubileumsfrimerke

Prosjektleder Ida Marie Bransfjell i Tråante 2017 og konsernsjef Tone Willie i Posten Norge med de samiske jubileumsfrimerkene.

Foto: Tore Oksnes / Pressebilde

Astrid Båhl, som er en samisk kunstner fra Skibotn i Troms, var ikke helt sikker på hva hun skulle svare da Posten Norge tok kontakt for å høre om hun ville designe de to frimerkene som kommer ut på samenes nasjonaldag, 6. februar.

– Jeg er jo utdannet designer, derfor tok jeg på meg dette oppdraget og siden jeg kunne bruke det samiske flagget, så tok jeg arbeidet, sier Båhl.

Det samiske flagget er med i begge frimerkene, med motiver av samemøtets mor Elsa Laula Renberg i den ene og sametingsbygningen i den andre.

Viktig å være med

Posten Norge har valgt å kalle jubileumsfrimerke Tråante 2017, samme som feiringen i Trondheim fra 5. til 12. februar heter.

– Hundreårsjubileet er en viktig begivenhet for Norge og spesielt for samene, derfor er vi glade for at vi kan gi ut to flotte frimerker for å feire det, sier konsernsjef Tone Willie i Posten.

Begge frimerkene har valør A Innland, og kan brukes på vanlige brev under 20 gram i Norge. Hvert av frimerkene har et opplag på 1.590.000 frimerker.

Vil ha det i Sverige

Kunstner Astrid Båhl får vi tak imens hun er på Jokkmokk-markedet i Sverige, og der har mange fått med seg at et slikt frimerke blir utgitt i Norge på samenes nasjonaldag.

Astrid Båhl får overrekt blomster

Kunstner Astrid Båhl har laget jubileumsfrimerkene for Posten Norge.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– De hadde ønsket seg slike jubileumsfrimerker i Sverige også, men jeg kan jo sende brev til vennene mine i nabolandet med frimerket, så da får de jo også det.

Den samiske kunstneren håper at folk liker frimerkene og at mange vil skaffe seg dem.

Neste uke vil også Norges Bank utgi en samiskinspirert mynt til 100-års jubileet.

Korte nyheter

  • Sáme filmma l nuppát buoremus amásgielak filmma

    Strijmmimdievnastus Netflixa ådå filmma «Stjålet» (Suolludahka) almoduváj bierjjedagá vuoratjismáno 12. biejve, ja dat rájes la Netflixan 7,1 millijåvnå vuosádusá læhkám.

    Filmma l nuppát ienemusát gehtjadum amásgielak filmma globála dásen Netflixan.

    – Iv la duosstam vuorddet. Dát la sierralágásj ja ihkeva suohtas, javllá dåjmadiddje Elle Marja Eira NRK:aj.

    Filmma l vuododum sáme girjjetjálle Ann-Helén Laestadiusa románas, ja dassta l Peter Birro mánusav tjállám.

    Subtsas la nuorra nissuna birra guhti álggoálmmuga árbev bælostahttá, væráldin gånnå amásballo oabllu, dálkádakrievddama ællobargov ájtti ja nuora iesjsårmmimav válljiji gå dille l gássjel divnajda.

    Filma buvtadiddje Khalil Al Harbiti, Kolibri Productions:as, miejnni filmajn la geldulasj politihkalasj tiebmá mij duodaj la ájggeguovddelis.

    Suv mielas la buorre gå filma gæhttje bessi gæhttjat dákkár histåvråjt, mij la dálásjájge dáhpádusáj birra.

    Al Harbiti jáhkká histåvrrå máhttá dæhppot moadda vájmojda væráldav birra, sierraláhkáj álggoálmmugijda.

    Filma dåjmadiddje Eira la juo ådå filmmaprosjevtajn barggamin.

  • Ny leder i Samisk kunstnerråd

    Loga sámegillii.

    Lemet Ánde Buljo er valgt som ny leder for Samisk kunstnerråd.

    Samisk kunstnerråd har 300 medlemmer, med Juoigiid searvi, Samisk kunstnerforbund, Samisk forfatterforening, Samiske komponister, Sámi Lávdi og Mun dajan som medlemmer.

    Buljo sier at han ble spurt om å lede rådet før påske, og har mange saker som gjør at han tar over ledelsen. Et av hjertesakene er kunstnerpolitikk. Buljo ønsker å forbedre kunstneres levekår.

    Samisk kunstnerråd ble etablert i 1987, og målet med rådet er å fremme god og mangfoldig samisk kunst.

  • Sámi dáiddárráđis ođđa jođiheaddji

    Les på norsk.

    Lemet Ánde Buljo lea válljejuvvon ođđa jođiheaddjin Sámi dáiddaráđđái.

    Sámi dáiddaráđis leat 300 lahttu ja fátmmasta Juoigiid searvvi, Sámi dáiddasearvvi, Sámi girječálliidsearvvi, Sámi komponisttaid, Sámi Lávddi ja Mun dajan.

    Buljo lohká ahte su jerre áirrasdoibmii ovdalaš beassážii ja muitala sus leat máŋga beali mii dahká ahte son válddii doaimma badjelassii. Sus lea olu áššit maid son berošta njulgestaga dáiddapolitihkalaččat, ja okta daid bargguin lea buoredit dáiddáriid birgenlági.

    Sámi Dáiddaráđđi vuođđuduvvui 1987:s ja mihttu ráđis lea ovddidit buorre ja máŋggabealat sámi dáidaga.