Hopp til innhold

Fikk ildsjelpris

Ildsjelprisen i Kautokeino kommune ble tildelt en som bidrar i samfunnet.

Fikk ildsjelpris

Hans Isak Olsen (fungerende ordfører) gir diplom til Ellen Aina Eira.

Foto: NRK

I Kautokeino er det fjerde året på rad at kommunen gir utmerkelsen «Ildsjelpris».

Kautokeino kommune gir ildsjelpris til en som viser at vedkommende bryr seg om samfunnet og jobber aktivt for kommunen.

– Årets ildsjelpris går til en dame som alltid stiller opp. Hun har vist god vilje til å jobbe dugnad og hun har organisert aktivt i samfunnet. sier Hans Isak Olsen.

Spesielt og morsomt

Áŋgirdeadji rápmi bálkkašupmi geigejuvvon

Ellen Aina Eira fikk 10.000 kroner, blomster og diplom.

Foto: NRK

Ellen Aina Eira var årets vinner av ildsjelprisen. Hun sier det var morsomt.

– Det var veldig spesielt å få ildsjelprisen. Det gledet meg virkelig når jeg hørte at det var flere som hadde stemt på meg, så jeg ble kjempeglad når de ropte navnet mitt, sier en fornøyd Ellen Aina Eira.

Hør intervjuet med Ellen Aina her:

Folket kommer med forslag

I Kautokeino er det befolkningen i kommunen som kommer med forslag til hvem som fortjener å få ildsjelprisen. I år var det flere som hadde foreslått at Ellen Aina Eira burde vinne prisen.

Hans Isak Olsen sier at kommunen setter enormt pris på folk som bruker sin egen fritid på å hjelpe til med foreksempel dugnad og slikt arbeid.

– Kommunen setter stor pris på folk som engasjerer seg i samfunnet og hjelper til når det trengs. Slike folk ser vi etter når ildsjelprisen skal deles ut, sier Olsen.

Hør intervjuet med Olsen her:

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.