Hopp til innhold

Fikk hjelp i kjente omgivelser: – Jeg måtte vært utrolig sterk i fremmed miljø

Per Edvard Johnsen fikk ikke den hjelpen han trengte før han var i kjente samiske omgivelser. Han mener derfor fagkompetanse må følge med Samisk Helsepark, og ikke slik Finnmarkssykehuset har vedtatt.

Per Edvard Johnsen støtter seg til samisk gamme-konstruksjon utenfor SANKS

NÆRHET: Per Edvard Johnsen fikk hjelp av fagpersoner med inngående kunnskap i samisk kultur. Å få hjelp fra fagfolk som forstår ens bakgrunn mener han er uvurderlig.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Det første steget er veldig vanskelig. Å da måtte henvende seg til fremmede som ikke kan ditt språk eller kulturelle bakgrunn ble rett og slett provoserende, forteller Per Edvard Johnsen til NRK.

Johnsen er barn av internattiden.

En tid da samiske barn måtte i norske internatskoler, språk og kultur skulle glemmes. Den gang opplevde han noe som fulgte han inn i voksenlivet. Noe han fortalte åpent om til NRK i 2016. Han måtte søke hjelp.

Hjelpen han trengte fikk han hos Samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern og rus (SANKS).

Men i første omgang ble han henvist utenfor samiske områder for å få hjelp der.

– Jeg måtte vært utrolig sterk for å kunne få nytte av hjelpen i et fremmed miljø. Der måtte jeg først lære de opp i min kultur og bakgrunn. Og det var jo de som skulle hjelpe meg, forteller Johnsen.

Snart skal byggingen av Samisk Helsepark startes opp i Karasjok. Men det uten velsignelse fra det samiske fagpersonellet som har vært med i forarbeidet.

Helsetopper trakk seg fra prosjektet

Helseparken skal være en helseinstitusjon som samler samisk helsekompetanse på et sted. Det vil si både psykisk helsetjeneste, somatisk (fysisk) helsetjeneste, forskning, og en plass der studenter skal ta til seg kunnskap.

I 2012 bevilget Helse Nord penger til utbyggingen av Samisk Helsepark, og siden da har Finnmarkssykehuset stått for planleggingen av helseparken. Nå skal byggingen endelig starte.

Knut Johnsen

TRAKK SEG: Knut Johnsen er overlege i indremedisin. Han trakk seg fra prosjektet Samisk Helsepark, fordi han mener det ikke lenger er tilpasset hverken leger eller pasienter.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Men helseparken blir ikke slik flere innen samisk helse hadde tenkt seg. To av de kanskje mest kjente personene innen samisk helse er overlege Knut Johnsen og leder for SANKS Gunn Heatta.

Begge trakk seg nylig fra prosjektet – Samisk Helsepark.

– Det bygget som Finnmarkssykehuset nå planlegger for seg selv finnes det ikke legitimitet eller eierskap til fra brukerne. Det som vi utarbeidet er forkastet, sier Knut Johnsen til NRK.

Han mener at planene til helseparken er omgjort så mange ganger at pengene som skulle gått til byggingen har forsvunnet i planleggingskostnadene.

Overlegen stiller et retorisk spørsmål.

– Slik det ser ut nå, så blir de nye lokalene mindre enn de vi har per i dag. Hva er da vitsen med å bygge nytt bygg?

Gunn Heatta under styremøte, kledd i kofte

OPPGITT: Gunn Heatta er leder for Samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern og rus (SANKS). I et brev til Finnmarkssykehuset skriver hun at hun ikke kan stå for planene sykehuset har lagt for Samisk Helsepark, og trakk seg fra prosjektet med umiddelbar virkning.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Mener sykehuset tåkelegger saken

Tidligere denne uken uttalte Finnmarkssykehuset, ved kommunikasjonssjef Ivar Greiner, at de samiske hensynene er godt ivaretatt under planleggingen av den samiske helseparken.

Denne framstillingen mener Knut Johnsen er en tåkelegging av det som faktisk har skjedd.

– De har ikke lyttet til fagfolk. Så det virker ikke som at de vil akseptere tilbudene fagfolk mener man bør ha i den samiske helseparken. Vi har mistet tillit til de som leder prosjektet, sier Johnsen.

Som nevnt mener Johnsen, sammen med flere andre innen samisk helse, at bygget ikke blir tilstrekkelig i forhold til det som er oppdraget og behovet til parken.

En annen ting han mener er viktig å bemerke seg er at fagkompetansen ikke vil følge med helseparken. For i stedet for at legespesialister som skal jobbe for Samisk Helsepark vil være lokalisert i Karasjok, der bygget skal være, så skal de i stedet ambulere fra Hammerfest sykehus.

Arkitektskisse av Samisk Helsepark

SAMISK HELSEPARK: Dette er en av skissene fra planene til arbeidsgruppene for Samisk Helsepark, som nå er forkastet av Finnmarkssykehuset.

Foto: Skjermdump

Samiske spesialistleger må bosette seg i Hammerfest

Det betyr at mesteparten av spesialistlegene ved Samisk Helsepark vil være bosatt i Hammerfest.

– Snart vil det være utdannet samiskspråklige spesialister i feltene øre, nese, hals, øyelege og barnelege. Disse vil Finnmarkssykehuset ha til Hammerfest, men dit vil ikke disse fordi det ikke er godt nok tilbud innen samisk språk i hverken barnehage eller grunn- og videregående skole, sier Johnsen.

Han frykter de vil søke seg andre steder.

– Da velger de sikkert heller å bli i Tromsø, eller reise sørover etter endt utdannelse. Er Finnmarkssykehuset tjent med det?

Dermed tror Johnsen at man vil være igjen med leger som kommer fra sør i landet, som ofte ikke har planer eller interesse for hverken samisk kultur eller å bli boende i Norges nordligste områder.

Ivar Greiner

INNENFOR RAMMENE: Ivar Greiner er kommunikasjonssjef i Finnmarkssykehuset. Han forteller til NRK at de jobber med å få en representant for brukerne inn i Samisk Helsepark prosjektet.

Foto: Pressebilde / Finnmarkssykehuset

Finnmarkssykehuset: – Alle prosjektene er like viktig

Finnmarkssykehusets kommunikasjonsdirektør sier til NRK at grunnen til at planleggingen av Samisk Helsepark har tatt så lang tid er at det har vært jobbet med fire store byggeprosjekter samtidig.

– Alle prosjektene er like viktig, og nå realiseres alle tilnærmet samtidig. Det har derfor vært viktig å få en langsiktig plan for Finnmarkssykehuset, som en ramme for alle byggeprosjektene, slik at man ser det totale helsetilbudet i Finnmark under ett, sier kommunikasjonsdirektør Ivar Greiner til NRK.

Han sier videre at samisk fagpersonell har vært med gjennom hele planleggingsprosessen av helseparken, og at grunnen til at Knut Johnsen har trukket seg fra prosjektet er fordi helseparken ikke har blitt slik overlegen ønsket.

– Det er faglige hensyn og vurderinger i forhold til hvor pasientgrunnlaget er størst som er grunnen til at det ikke blir slik Knut Johnsen ønsker. Nemlig at de som jobber ved Samisk Helsepark skal jobbe i Karasjok og ambulere til Hammerfest, og ikke motsatt, som det er planlagt nå, forklarer kommunikasjonsdirektøren.

Greiner sier at prosjektet Samisk Helsepark prøver å få med seg alle ønsker, alle innspill, sett i en totalsammenheng, og sett i forhold til de økonomiske rammene prosjektet har.

– Prosjektet blir bygget i henhold til oppdraget fra Helse Nord. Selv om det ikke er akkurat sånn som ønskene var fra gruppen, som Knut Johnsen referer til, sier Ivar Greiner.

Nye Kirkenes sykehus

NYE KIRKENES SYKEHUS: Det nye sykehuset i Kirkenes er en av de fire store byggeprosjektene Finnmarkssykehuset har jobbet med de siste årene.

Foto: Grafikk: Momentum Arkitekter AS

– Å føle seg forstått er det viktigste

– Når folk forstår din bakgrunn og ditt språk så kommer også hjelpen raskere. Og den fikk jeg her ved SANKS, sier Per Edvard Johnsen.

Han tror at dersom man ikke opplever å bli forstått, er det mange som snur før de får hjelpen de har behov for.

Overlegen mener også at språk og kulturforståelse er noe som er undervurdert i norsk medisin.

– Språk er viktig både i psykiatrien og i annen helsebehandling. Når man blir stresset så klarer man å forklare bedre dersom man kan få snakke på sitt eget morsmål, sier overlege Knut Johnsen.

Per Edvard Johnsen undrer seg over at fagkompetansen ikke følger med Samisk Helsepark.

– Jeg synes det er helt bak mål. Grunnlaget for helseparken er jo borte dersom den faglige kompetansen ikke følger med, så det er rett og slett vanskelig å forstå denne begrunnelsen, mener Per Edvard Johnsen.

Korte nyheter

  • Fosen-rettssaken: Ba om frifinnelse

    I sin avsluttende prosedyre i rettssaken mot Fosen-aksjonistene i Oslo tingrett mandag, la aksjonistenes forsvarer Olaf Halvorsen Rønning ned påstand om at de 13 tiltalte i saken frifinnes.

    I sin prosedyre viste han blant annet til at de tiltalte handlet slik de gjorde fordi de opplevde at det i denne saken ikke fantes alternative ytringsformer for å få sentrale myndigheter til å erkjenne at det pågikk et menneskerettighetsbrudd i Norge, og få myndighetene til å følge opp en enstemmig dom fra Høyesterett.

    – Etter vårt syn er disse handlingene de har foretatt, rettmessige i lys av den retten de har etter Grunnloven og EMK til å ytre seg i fred, sier Rønning.

    Han trakk også fram at folk som har engasjert seg i saken hadde skrevet kronikker, arrangert lovlige demonstrasjoner, holdt appeller og skrevet leserinnlegg.

    Likevel hadde ikke regjeringen fått på plass en løsning som fikk menneskerettighetsbruddet til å opphøre.

    Aktoratet la fram påstand om at Fosen-aksjonistene bør straffes med bøter på 6000 kroner hver, eller fengsel i seks dager.

    12. april forkynnes dommen til de tiltalte.

  • 13 kunstnere fra Nordland får Statens kunstnerstipend

    12.000 kunstnere i alderen 20-80 år søkte om å motta Statens kunstnerstipend. Av dem har 13 fra Nordland fått det gjeve stipendet:

    Kristine Larmo

    Lasse Marhaug (bildet)

    Fredrik Tjærandsen

    Markus Johnsen Thonhaugen:

    Astrid Felicia Ardagh

    Thoralf Fagertun Karoline

    Una Moen

    Marianne Lauritsen

    Truls Krane Meby

    Cathinka Mæhlum

    Pernille Øiesvold Øien

    Marie Kristine Skogvang-Stork

    Mia Tian Stenbro

    Utvalgsleder i Statens kunstnerstipend, Arnfinn Bjerkestrand, forteller at det var hard konkurranse for å motta stipend.

    – Vi har 120 representantar i 23 komitear som har vurdert søknadene. De har gjort tøffe prioriteringer og svært mange kvalifiserte søkerere får avslag.

    Lasse Marhaug
    Foto: Presse