Utgir bok om Riddu

Riddu Riđđu er nå blitt bok. Forfatter Lene Hansen lanserer boken under årets festival.

Lene Hansen
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– En spennende historie om et unikt kulturprosjekt, sier forfatteren, som også er tidligere festivalsjef.

Riddu Riđđu er en suksesshistorie i samisk og nordnorsk kulturliv. En ungdomsgjeng skapte i 1991 en festival som ble langt mer enn en lokal bygdefest.

Historien om et opprør

– Det begynte som et opprør. Jeg var med fra begynnelsen av, og Riddu har betydd veldig mye for meg og for min generasjon. Vi fikk på denne måten et forum som kunne si hva det vil si å være fornorska, og å være same i en moderne verden. For meg var festivalen inngangsporten til mitt samepolitiske engasjement, sier Hansen som også er sametingspolitiker.

Hansen har skrevet boken ut fra egne erfaringer, etter sin hovedoppgave. Boken har illustrasjoner fra festivalens historie, både med lokale og internasjonale profiler.

Bokens forside
Foto: ukjent

Mange suksessfaktorer

Festivalen har vært mye mer enn en festival for folk i Nord-Troms, og utviklet seg til en suksess. Den internasjonale urfolksprofilen er kjennetegnet til Riddu Riđđu.

Hansen tror at festivalens suksessfaktorer er mange, men understreker festivalens lokale forankring.

– Festivalen har vi utviklet sammen med både våre foreldre og våre besteforeldre, i en tid da det ikke var så mange festivaler i Nord-Norge. Det vil si på begynnelsen av 90-tallet.

- En unik historie

– I dag er det behov for at den nye generasjonen,som skal ta over Riddu Riđđu, får vite historien og bakgrunnen. Opprøret som var bakgrunnen til dannelsen av festivalen er over, og festivalen er etablert.

Det er likevel viktig både for ungdommen og folk i hele Norge å lese denne boken, fordi historien til Riddu Riđđu er unik, sier Hansen. Boken blir offisielt lansert 9. juli.

Oanehaččat

  • Attašedje várrečohka Supmii

    Gáivuona sátnejođiheaddji Svein Leiros sávvá ahte ráđđehus dohkkeha ahte Norga skeŋke Gáivuona Hálde-várrečohka Supmii. Stáhtaministtar Erna Solberg lohká ahte leat muhtin formálalaš hástalusat ja dássážii ii leat son vel mearridan ahte doarju go skeŋkema vai ii, muhto ahte leat iskamin ášši. Sátnejođiheaddji Leiros oaivvilda ahte dát lea buorre vástádus.

  • Bargguhisvuohta njiejai

    Bargguhisvuohta njiejai 500 olbmuin suoidnemánus, nu čájehit Bargo- ja čálgohálddahusa logut. Muhto leat goitge eanet olbmot barggu haga dál, go diibmá seamma áigodagas. Bargoohccit geat leat doaibmabijus, njiejai seamma mánus 200 olbmuin. Bargguhisvuohta lea njiedjan eanemus Østfoldas ja Sogn og Fjordanes, ja eanemus bargguhisvuohta lassanii ges Finnmárkkus ja Aust-Agderis suoidnemánus.

Laster Twitter-innhold