Hopp til innhold

I Karasjok feies pipene – uten at feieren kan kalle seg for feier

En av Karasjoks innbyggere har derfor tatt saken i egne hender og engasjert advokat for å rette opp i det hun mener er mangler i brannsikkerheten.

Feier i aksjon

At Karasjok kommune har engasjert en feier uten formell utdannelse mener dina Maurstad er uakseptabelt. (Illustrasjonsfoto.)

Foto: Yngve Tørrestad / NRK

Dina Maurstad fra Karasjok har engasjert advokat Hjallis Bakke i Tromsø. Årsaken er hennes pågående sak mot kommunen om feiing og branntilsyn.

I et brev advokaten har sendt til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), spør han om feierens utdanning.

– Uten formell utdannelse

– I 2007 ansatte Karasjok kommune feier uten formell utdannelse. Han skal visstnok være under utdanning, men har etter det jeg har fått opplyst ikke avlagt eksamen, skriver Bakke.

Han spør DSB om kommunen har søkt om fravik fra brannordningen fra 2007 når det gjelder feietjenesten.

Brannsjef Alf Isaksen i Karasjok kommune forteller til NRK Sápmi at feieren i Karasjok er ferdig med utdannelsen, men at vedkommende ikke har tatt svenneprøven ennå.

Alf Isaksen

Karasjoks brannsjef Alf Isaksen forsikrer at feieren er kompetent. (Bildet er fra en tidligere anledning.)

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det skjer nok etter ferien. Vi har en faglig flink feier, mener Isaksen.

Han forteller at kommunen ikke har søkt om fravik fra brannordningen.

– Nei, det har vi ikke gjort. Jeg er jo her og har alle papirer i orden. Jeg har tilsynsutdannelse.

  • Les også:

Varsler tilsyn

I begynnelsen av januar i år skrev karasjokkvinnen en bekymringsmelding om brannvesenet til DSB.

– DSB har nylig planlagt hvilke brann- og redningsvesen det skal gjennomføres tilsyn med i løpet av 2015. Det vil i henhold til planen bli ført tilsyn med brann- og redningsvesenet i Karasjok. Tilsynet vil blir gjennomført i uke 35, skriver DSB til Maurstad.

Brannsjefen i Karasjok Alf Isaksen har selv ønsket tilsyn, og synes det er bra at det skal gjennomføres tilsyn snart.

– Vi vil jo at alt skal fungere godt, så det er bra at de kommer, sier Isaksen. Hans ønske er en ny brannstasjon, fordi dagens stasjon ikke er bra nok.

– Blant annet fungerer ikke arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) godt nok hvis vi ikke har ordentlig stasjon.

Avdekket kritikkverdige forhold

I januar 2012 avdekket NRK en rekke kritikkverdige forhold i brannvesenet i Karasjok.

– Jeg frykter at liv kan gå tapt. Vi har i mange år påpekt mangler og svakheter i systemet, men fra ledelsen i kommunen får vi ikke gehør, sa daværende tillitsvalgt for brannvesenet, Roland Varjola.

Det ble også avslørt at brannsjefen brukte utstyret til helt private oppdrag.

Kommunen lovte da å rydde opp. Tilsynet DSB skal gjennomføre i slutten av august vil vise hvordan situasjonen er nå.

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.

    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahci láhka njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    – Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.