Hopp til innhold

Fefo anerkjenner Karasjok-folkets rettigheter

Finnmarkseiendommens styre godkjenner Finnmarkskommisjonens konklusjon med minst mulig margin, men saken er langt fra avgjort, mener professor i rettsvitenskap.

Fefo-styremøte

STYRET ANERKJENTE KARASJOK-RAPPORTEN: Finnmarkseiendommens (Fefo) styre godkjente Finnmarkskommisjonens konklusjon.

Foto: Piera Balto / NRK

Onsdag behandlet styret i Finnmarkseiendommen (Fefo) den mye omtalte Karasjok-rapporten i Finnmarkseiendommens bygning i Lakselv.

Styret stemte om de skulle godkjenne eller ikke godkjenne Finnmarkskommisjonens rapport, som konkluderte at befolkningen i Karasjok eier grunnen i Karasjok.

Tre styremedlemmer stemte imot, mens to styremedlemmer samt styreleder, stemte for.

Ved stemmelikhet er styrelederens stemme avgjørende. Dermed støtter styret kommisjonens konklusjon.

Fefo styret stemmer

TRE MOT TRE: Fefo-styret stemmer her at de anerkjenner kommisjonens rapport. Styrelederens dobbelt stemme avgjorde.

Foto: Fefo

Ikke avgjort

Selv om styret nå har godkjent rettighetene til Karasjoks befolkningen, så mener professor Øyvind Ravna i rettsvitenskap at saken ikke er avgjort.

– Når styret har anerkjent rettighetene med mindre enn fire stemmer, så er prosessen nødvendigvis ikke avsluttet i systemet, sier professoren.

Portrettbilde av Øyvind Ravna

IKKE AVGJORT: Øyvind Ravna mener saken er langt fra avsluttet.

Foto: UiT

Finnmarkslovens paragraf 10 viser til at dersom styret bestemmer i en sak som gjelder eiendom med mindre enn fire stemmer, må styrets vedtak godkjennes av Sametinget og Troms og Finnmark fylkesting.

Dersom de ikke blir enige, må befolkningen i Karasjok avgjøre om de vil ta saken inn for utmarksdomstolen.

– Viktigste saken Fefo har behandlet

I forkant av avgjørelsen talte Fefo-direktøren for styret at de ikke må godkjenne konklusjonen med en overbevisende stemme.

Fefo-styreleder og Fefo-direktør

IKKE GODKJENN RAPPORTEN: Fefo-direktør Jan Olli (nærmest) ba styret om å ikke godkjenne Karasjok-rapporten, fordi det vil splitte Finnmark.

Foto: Piera Balto / NRK

– Dette er den viktigste saken vi har hatt til behandling, kanskje noensinne, sa Fefo-direktør Jan Olli.

Han mener det ikke er riktig å dele Finnmark etter områder som er eid av samer og ikke-samer, fordi det vil svekke urfolksrettighetene.

– Det å splitte Finnmark ville være en ulykke for vårt folk, sa han.

Derfor ser direktøren kun én løsning for denne saken.

– Jeg kan ikke komme til noen annen konklusjon annet enn at vi ikke kan godta kommisjonens rapport.

Flertallet støttet Karasjok befolkningen

11. desember i 2019 konkluderte Finnmarkskommisjonens flertall at grunnen i Karasjok tilhører befolkningen i Karasjok, og ikke Fefo.

«Dette arealet er derfor ikke underlagt Fefos eiendomsrett etter finnmarksloven, men kollektivt eid av befolkningen i Karasjok.»

Står det skrevet i konklusjonen.

FeFo møte

FLERTALLET: Dette er Finnmarkskommisjonens flertall. Jon Gauslaa, John Bernhard Henriksen og Ole Henrik Magga.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Konklusjonen ble imidlertid bestemt under dissens. Det vil si at kommisjonens fem representanter var uenige.

Mindretallet vil ikke ha forandring

Mindretallet i kommisjonen mener at Fefo og Finnmarksloven skal fortsatt forvalte grunnen i Karasjok kommune.

De mener derfor at statens eiendomsrett i dag er etablert som et festnet rettsforhold, og at eierforholdene skal forbli slik som de er i dag.

«Mindretallet har også vektlagt at staten ved etableringen av Fefo har gitt fra seg eiendomsretten til over 95 % av Finnmarks landarealer. Dette har medført at fylkets innbyggere i fellesskap er eiere av grunnen og at FeFo ikke er en fortsettelse av statens eiendomsrett.»

Dette kommer også frem i konklusjonen.

Foreslo å utsette saken

Fefos styremedlem Kurt Wikan foreslo å utsette saken og inngå dialog med befolkningen i Karasjok.

– Det her er såpass viktig sak at vi må ha litt mer kjøtt på beina, sa Wikan.

Styremedlem Line Kalak gikk imot forslaget under debatten og henviste til finnmarkslovens paragraf 34

Finnmarkseiendommen skal uten ugrunnet opphold ta stilling til kommisjonens konklusjoner.

Forslaget ble nedstemt av styret. Styrelederens dobbeltstemme avgjorde avstemning da det ble tre mot tre i avstemning.

  • PS. Fefos styreleder Máret Guhttor er mor til NRK Sápmis direktør Mona Solbakk. Solbakk har ikke hatt noen redaksjonell tilknytning til saken.

Korte nyheter

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid álbmotmeahccis

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.


    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahcis njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    - Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.

  • Trekker drikkevanns-protest

    De planlagte vindturbinene som kunne true drikkevannet i Berlevåg, skal flyttes.

    Det har Varanger Kraft Hydrogen besluttet.

    I fjor sa Mattilsynet nei til å utvide vindkraftanlegget på Raggovidda. Grunnen var at et eventuelt utslipp av kjemikalier ville havne i drikkevannet.

    Men en flytting av fire turbiner var alt som skulle til. Nå har Mattilsynet trukket tilbake sin innsigelse.