Hopp til innhold

Vil hverken gi fra seg land eller vann

At de med tilknytning til Gulgofjord skal ha rettigheter i området mener ikke Finnmarkseiendommen. – Svært underlig, synes sønnen til de siste som flyttet derfra.

Grunnsteinen til FeFo-bygget

Finnmarkseiendommen bygger nytt bygg i Lakselv og markerte det med denne grunnsteinen som statsminister Erna Solberg la ned. Men hverken grunn eller stein vil de gi til Gulgofjord-folket.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Gulgofjord. En liten fjordtarm av Tanafjorden på Varangerhalvøya sida i Berlevåg kommune.

Langs fjorden bodde det sjøsamer helt fram til 1971. Staten ga fraflyttingstillegg for at folk skulle flytte derfra.

Bjarne Johansen

Bjarne Johansen synes det er merkelig at FeFo bestrider rettighetene til de med tilknytning til Gulgofjord.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ingen veier eller rutebåter går dit.

I fjor var det det første området kommisjonen, som undersøker eksisterende rettigheter i Finnmark, fant kollektive eiendomsrettigheter.

FeFo uenig med kommisjonen

Men at etterkommerne av de fastboende i den lille fjorden skal få forvalte området selv, bestrides av Finnmarkseiendommen FeFo.

Følgende skriver administrasjonen til FeFo i sakslista for styremøtet 20.-21. juni i år:

– Direktøren kan ikke se at Gulgofjord skiller seg ut i forhold til andre mindre steder i feltet eller i øvrige felt som Finnmarkskommisjonen har utredet og konkluderer med at eiendomsretten tilhører FeFo.

– At de i det hele tatt kan skrive noe sånt

Sønnen til de to siste som flyttet fra Gulgofjord, heter Bjarne Johansen. Han krevde, sammen med hytteeierne, reindrifta og sjølaksefiskerne i området, eiendomsrett og rett til å forvalte Trollfjordelva, som skal være rik på sjøørret og blink (sjørøye).

Finnmarkskommisjonen fant at de som rettet dette kravet har rettighet til å forvalte elva selv.

Eirik Palm

​​Leder kommunikasjon og samfunnskontakt Eirik Palm forsikrer at FeFo ikke har noe imot eksisterende rettigheter.

Foto: Arild Moe / NRK

Også dette bestrider FeFo:

– Direktøren kan vanskelig se at Trollfjordelva representerer noe spesielt i forhold til andre vann og vassdrag i dette feltet eller andre felt som er ferdig utredet, skriver FeFo.

I sin beskrivelse av bygdelaget i Gulgofjord skriver FeFo at det er et «sovende» bygdelagsområde.

– Det verste er at de kaller det for «sovende rettigheter», jeg undrer meg over at de i det hele tatt kan skrive noe sånt, sier Bjarne Johansen.

Brorparten av de som nå har hytter i området skal være personer som har tilknytning til Gulgofjord.

– Grunnen til at vi krever rettigheter er at vi føler oss som kjeltringer i vårt eget område. Vi får ikke en gang lov til å forvalte fisket i elva, ei heller sage ved i skogen som nå er fredet.

– Man kan si rett ut at våre rettigheter er blitt tatt fra oss, legger han til.

FeFo sier de ikke har egeninteresser

Leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i FeFo, Eirik Palm, kan på bakgrunn av ferieavvikling kun svare på generelt grunnlag. Han forsikrer at FeFo ikke har noen egeninteresser i saken.

– Dersom det foreligger rettigheter, så har vi ikke noe imot det. Når det gjelder våre synspunkter i styremøtedokumentene, så kommer det på bakgrunn av det juristene i FeFo har kommet fram til, sier Palm til NRK.

Jussprofessor uenig med FeFos konklusjon

Johansen får støtte av jussprofessor Øyvind Ravna, som har same- og urfolksrett som et av sine spesialfelt.

Øyvind Ravna

Jussprofessor ved UiT, Øyvind Ravna, har vanskelig for å se på hvilket grunnlag FeFo bestrider Finnmarkskommisjonen i Gulgofjordsaken.

Foto: Privat

Han trekker fram at det er første gang kommisjonen har anerkjent eiendomsrett i et konkret område brukt av en bygdebefolkning i Finnmark.

– Jeg har jo vanskelig for å se på hvilket grunnlag Finnmarkseiendommen kan her bestride Finnmarkskommisjonens konklusjon.

– De rettslige vurderingene som ligger til grunn er etter det jeg kan se korrekte, og hvis FeFo sånn som de vanligvis gir uttrykk for, kun ønsker en objektiv vurdering av hva som er gjeldende rett på området, så synes jeg at de burde ha akseptert konklusjonene til Finnmarkskommisjonen, sier Ravna.

Det finnes ikke tvil om at det er de som er tilknyttet Gulgofjord som har interesser i området, mener han, og når de i tillegg har jussen på sin side så stiller Ravna spørsmålstegn ved FeFos bestridelse av disse rettighetene.

Også det at FeFo bestrider bygdefolkets rett til å forvalte Trollfjordelva ser jussprofessoren som bemerkelsesverdig.

– Etter det jeg kan se og skjønne så har Finnmarkskommisjonen gjort en grundig og riktig vurdering, og det er vel naturlig at når man først har anerkjent at befolkningen har bruksrett til et område, så er det vel også naturlig at de får styre og forvalte den her bruksretten.

Vil ta det til Utmarksdomstolen

Bjarne Johansen sier at Gulgofjordfolket kommer til å ta saken til Utmarksdomstolen. Noe som Palm i FeFo mener er en grei løsning når det er uenighet.

Korte nyheter

  •  Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

    Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

    – Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

    Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

    – Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

    Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

    Svein Harberg
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.