Gulgofjord. En liten fjordtarm av Tanafjorden på Varangerhalvøya sida i Berlevåg kommune.
Langs fjorden bodde det sjøsamer helt fram til 1971. Staten ga fraflyttingstillegg for at folk skulle flytte derfra.
Ingen veier eller rutebåter går dit.
I fjor var det det første området kommisjonen, som undersøker eksisterende rettigheter i Finnmark, fant kollektive eiendomsrettigheter.
FeFo uenig med kommisjonen
Men at etterkommerne av de fastboende i den lille fjorden skal få forvalte området selv, bestrides av Finnmarkseiendommen FeFo.
- Les også:
Følgende skriver administrasjonen til FeFo i sakslista for styremøtet 20.-21. juni i år:
– Direktøren kan ikke se at Gulgofjord skiller seg ut i forhold til andre mindre steder i feltet eller i øvrige felt som Finnmarkskommisjonen har utredet og konkluderer med at eiendomsretten tilhører FeFo.
– At de i det hele tatt kan skrive noe sånt
Sønnen til de to siste som flyttet fra Gulgofjord, heter Bjarne Johansen. Han krevde, sammen med hytteeierne, reindrifta og sjølaksefiskerne i området, eiendomsrett og rett til å forvalte Trollfjordelva, som skal være rik på sjøørret og blink (sjørøye).
Finnmarkskommisjonen fant at de som rettet dette kravet har rettighet til å forvalte elva selv.
Også dette bestrider FeFo:
– Direktøren kan vanskelig se at Trollfjordelva representerer noe spesielt i forhold til andre vann og vassdrag i dette feltet eller andre felt som er ferdig utredet, skriver FeFo.
I sin beskrivelse av bygdelaget i Gulgofjord skriver FeFo at det er et «sovende» bygdelagsområde.
– Det verste er at de kaller det for «sovende rettigheter», jeg undrer meg over at de i det hele tatt kan skrive noe sånt, sier Bjarne Johansen.
Brorparten av de som nå har hytter i området skal være personer som har tilknytning til Gulgofjord.
– Grunnen til at vi krever rettigheter er at vi føler oss som kjeltringer i vårt eget område. Vi får ikke en gang lov til å forvalte fisket i elva, ei heller sage ved i skogen som nå er fredet.
– Man kan si rett ut at våre rettigheter er blitt tatt fra oss, legger han til.
- Les også:
FeFo sier de ikke har egeninteresser
Leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i FeFo, Eirik Palm, kan på bakgrunn av ferieavvikling kun svare på generelt grunnlag. Han forsikrer at FeFo ikke har noen egeninteresser i saken.
– Dersom det foreligger rettigheter, så har vi ikke noe imot det. Når det gjelder våre synspunkter i styremøtedokumentene, så kommer det på bakgrunn av det juristene i FeFo har kommet fram til, sier Palm til NRK.
Jussprofessor uenig med FeFos konklusjon
Johansen får støtte av jussprofessor Øyvind Ravna, som har same- og urfolksrett som et av sine spesialfelt.
Han trekker fram at det er første gang kommisjonen har anerkjent eiendomsrett i et konkret område brukt av en bygdebefolkning i Finnmark.
– Jeg har jo vanskelig for å se på hvilket grunnlag Finnmarkseiendommen kan her bestride Finnmarkskommisjonens konklusjon.
– De rettslige vurderingene som ligger til grunn er etter det jeg kan se korrekte, og hvis FeFo sånn som de vanligvis gir uttrykk for, kun ønsker en objektiv vurdering av hva som er gjeldende rett på området, så synes jeg at de burde ha akseptert konklusjonene til Finnmarkskommisjonen, sier Ravna.
Det finnes ikke tvil om at det er de som er tilknyttet Gulgofjord som har interesser i området, mener han, og når de i tillegg har jussen på sin side så stiller Ravna spørsmålstegn ved FeFos bestridelse av disse rettighetene.
Også det at FeFo bestrider bygdefolkets rett til å forvalte Trollfjordelva ser jussprofessoren som bemerkelsesverdig.
– Etter det jeg kan se og skjønne så har Finnmarkskommisjonen gjort en grundig og riktig vurdering, og det er vel naturlig at når man først har anerkjent at befolkningen har bruksrett til et område, så er det vel også naturlig at de får styre og forvalte den her bruksretten.
Vil ta det til Utmarksdomstolen
Bjarne Johansen sier at Gulgofjordfolket kommer til å ta saken til Utmarksdomstolen. Noe som Palm i FeFo mener er en grei løsning når det er uenighet.