Hopp til innhold

FeFo har fortsatt lav støtte i befolkningen

Men Noruts rapport som ble lansert i Alta i dag viser at støtten er høyere enn ved Finnmarkseiendommens oppstart.

FeFo direktør Jan Olli sammen med fylkesvaraordfører Bente Haug

FeFos direktør Jan Olli sier at han og FeFo vil jobbe hardt fremover for å få mer støtte i befolkningen.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Av de spurte fordelte det seg slik om de husker hvordan de stilte seg til FeFo i 2006, da Finnmarksloven ble etablert og grunnen i Finnmark ble tilbakeført fylkets befolkning:

  • 14 prosent positive til FeFo.
  • 58 prosent negative.
  • 14 prosent likegyldig.
  • Mens 15 prosent ikke husket hva de mente da.

Norut - Northern Research Institute har undersøkt omgivelsenes tillit til FeFo som forvalter, eier og næringsaktør i Finnmark.

44 prosent mener FeFo bør avvikles

En av undersøkelsene som rapporten baserer seg på ble sendt til tilsammen 3000 av fylkets innbyggere. 950 svarte.

Else Grete Broderstad og Eva Josefsen blar i Norut-rapporten sin

Norut-rapportens forfattere Else Grete Broderstad og Eva Josefsen var de som fremla rapporten i Alta på fredag.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

I 2012 fordeler det seg slik:

  • 44 prosent mener FeFo bør avvikles.

  • 26 prosent mener FeFo bør bestå

  • Mens 30 prosent ikke har noen mening for eller i mot.

Dermed viser det seg at det er flere som er positive til institusjonen FeFo nå enn under oppstarten.

Ser positivt på rapportens resultater

– I oppstarten var det mange som var mot FeFo på grunn av at det skulle taes særlig hensyn til samiske interesser. Nå virker det som at oppslutningen til FeFo er i ferd med å bli positiv, sier en av rapportens forfattere Else Grete Broderstad.

Rapporten viser også at næringsaktører som har vært i direktekontakt med FeFo opplever at FeFos administrasjon har den kompetansen som kreves.

– Det ser vi på som positivt. Men vi har fortsatt en vei å gå når det kommer til å kommunisere med befolkningen, så de får bedre forståelse for vår rolle i Finnmark og i det samiske samfunnet, sier FeFo-direktør Jan Olli.

Glad for at spørsmålet om legitimitet ble tatt opp

Olli tok selv opp fra panelet at det er viktig for legitimiteten at FeFo har støtte i befolkningen.

Torulf Olsen skriver notater og ser inn i kameraet

Leder for den sjøsamiske foreningen Bivdi, Torulf Olsen, mener det var mange positive ting ved rapporten, men at det er mange viktige spørsmål den ikke hadde tatt opp.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

En av dem som har kritisert FeFos håndtering av ulike saker, blant annet forvaltningen av lakseelver, er Torulf Olsen leder i den sjøsamiske foreningen Bivdi.

Han er glad for at Olli tok opp at legitimiteten i fremtiden vil være viktig.

– Det viser at arbeidet vi har gjort har hjulpet, og at FeFo har hørt oss, sier Olsen til NRK.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK