Hopp til innhold

Nei til gruvedrift - styreleder avgjorde

Med styrelederens dobbelstemme gikk FeFo-styret imot gruvedrift i Kvalsund.

Erling Fløtten

Styremedlem Erling Fløtten.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Berit Ranveig Nilssen

Styreleder Berit Ranveig Nilssen i FeFo.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Avstemningen endte 3-3.

Styrerepresentantene som er valgt av Sametinget, sa nei. Blant disse altså styreleder Berit Ranveig Nilssen.

De tre øvrige som er valgt av Finnmark fylkesting, mente FeFo måtte imøtekomme søknaden fra selskapet Wega Mining ASA.

LES OGSÅ: – Ingen seier med gruve-nei

Ikke fulgt loven

I flertallsuttalelsen til søknaden heter det at verken Kvalsund kommune eller Bergmesteren har vurdert den etter Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark.

I tillegg viser flertallet til motstanden fra reindrifta.

– Gruvevirksomhet vil medføre svært vanskelige arbeidsforhold internt i reinbeitedistrikt 22 og vil være til hinder for bruk av flyttevei til Kvaløya for distrikt 2, heter det i uttalelsen.

– Bare store hull blir igjen

Styremedlem Per A. Bæhr som representerer reindrifta i FeFo-styret, sa at saken er prinsipiell stor og viktig. Han var den første som tok ordet og holdt et langt innlegg mot gruvedrift i Kvalsund.

– Reindrifta blir mest berørt, og distriktet har gått sterkt imot. Etter den forrige gruvedrifta var ikke erfaringene gode, og nå kan situasjonen bli verre. Mange kan tvinges til å måtte slutte i reindrifta hvis gruvedrifta gjenopptas, og det er et stort tap.

Per A. Bæhr

Per A. Bæhr.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Bæhr viste til arbeidsplassene som kan skapes. Det er anslått at det kan bli mellom 50 og 100 arbeidsplasser.

– Men hva skjer når drifta opphører; hva blir igjen? Det blir bare store dype hull igjen i jorda. Arbeidsplassene vil forsvinne. Vi må huske på at reindriftens arbeidsplasser er varige, og er med på å opprettholde den samiske kulturen, sa Bæhr.

Ikke tatt hensyn til Sametinget

Styreleder Berit Rannveig Nilssen kunne ikke støtte søknaden om utmål.

– Saksbehandlingen er mangelfull. Det er ikke tatt hensyn til saksbehandlingsreglene som framkommer i finnmarksloven. Dessuten er det ikke foretatt noen konsekvensutredninger av ny drift. Det er heller ikke blitt foretatt noen konsekvensutredninger av den forrige gruvevirksomheten. Derfor vil jeg si nei til dette, sa Nilssen.

Styremedlem Erling Fløtten sa at det nå var på tide å sende ut et signal til mineralnæringen.

– Må gi positive signaler

– En viktig sak og er retningsgivende for senere saker som måtte komme. Det ble stilt store forventninger om at man kunne starte leting og drift etter at finnmarksloven kom. I denne saken skal det letes og driftes i et område hvor det har vært drift tidligere. Hvis vi sier nei til denne saken, hvordan skal vi forholde oss til saker som skulle komme senere, sa Fløtten.

Han mente at FeFo må gi signaler nå om at det må kunne driftes på arealene i fylket.

– Jeg tar som en selvfølge for at reindriften får kompensasjon for ulempene gruvevirksomheten måtte medføre, sa Erling Fløtten.

FeFo-styrets representanter fra Finnmark fylkesting

Randi Tennefoss (f.v.), Erling Fløtten og Inga Manndal havnet i mindretall.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.