Hopp til innhold

FeFo får ikke begrense innreisende fiskeres rett til fiske i ferskvann i Finnmark

Styret i Finnmarkseiendommen (FeFo) vedtok i 2016 regler som begrenser tilreisende fiskeres rett til fiske i ferskvann i Finnmark. Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjør dette vedtaket ugyldig.

Innlandsfiske i Finnmark

Illustrasjonsbilde av innlandsfiske i Finnmark.

Foto: Ole Jakob Vorraa / Samfoto

– Vedtaket betyr at vi ikke kan innføre de reguleringene vi ønsker. Det betyr at besøkende fiskere kan få fiske på samme måte som før uten noen form for regulering, sier fungerende direktør i Finnmarkseiendommen (FeFo), Sverre Pavel.

I vedtaket til kommunal- og moderniseringsdepartementet heter det:

«Departementet opphever Finnmarkseiendommens vedtak av 19. januar 2016 om at personer bosatt utenfor Finnmark kan fiske med én stang eller ett håndsnøre samtidig, og at fisket skal utøves aktivt og under kontinuerlig tilsyn i områder som ved kommunal forskrift er definert som områder med garnbegrensning.»

Oppfyller ikke vilkåret om at innskrenkninger

Departementet har etter dette kommet til at vedtaket om begrensning i redskapsbruk i områder med garnbegrensning på Finnmarkseiendommen ikke oppfyller vilkåret om at innskrenkninger må skje «av hensynet til ressursen».

– Vi har ikke rukket å sette oss godt nok inn i det. Vi kommer til å se på hva departementet har lagt til grunn for sitt vedtak og hvilken vurdering de har gjort. Når vi har gått gjennom dette, så kan vi vurdere om vi skal gjøre noe videre i saken. Foreløpig har vi ikke gjort oss opp noen mening om det, sier Pavel.

Eiendomssjef Sverre Pavel i FeFo

Fungerende direktør i Finnmarkseiendommen, Sverre Pavel, sier at styret i FeFo skal se på saken etter ferien.

Foto: Thor Thrane / NRK

Når regner dere med å behandle denne saken?

– Denne saken vil vi ta tak i rett etter ferien. Nå går vi rett inn i ferietiden og jeg regner med at dette blir en sak som vil ligge på bordet vårt. Da må vi informere styret vårt. Det var jo styret som fattet det endelige vedtaket om reguleringer, opplyser Pavel.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.