Hopp til innhold

FeFo behandler omdiskutert fiskeregel

Anbefalingen fra FeFos jurister er at «5 km-regelen» ikke gjeninnføres. Sametingsrepresentant og friluftsmann Beaska Niillas (NSR) nekter å tro at det er umulig å gjeninnføre regelen.

Finnmarksrøye

Finnmarksrøya er ettertraktet både blant finnmarkingene selv og blant turistfiskere. Tidligere var det kun nordmenn som fikk fiske i vannene som ligger 5 kilometer utenfor hovedveien. Etter at Finnmarksloven trådte i kraft forsvant regelen, mange ønsker den tilbake. (Illustrasjonsfoto av røyefisker i Finnmark.)

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Den omdiskuterte «5 km-regelen» tas opp på bordet under Finnmarkseiendommens (FeFo) styremøte den 25. februar.

FeFo har bedt advokatfirmaet Hjort om å gå gjennom om det i det hele tatt er mulig å gjeninnføre regelen som gjaldt før Finnmarksloven trådte i kraft. Regelen som ikke tillot utlendinger å fiske mer enn fem kilometer fra hovedveien i Finnmark.

Nekter å tro at regelen er uinnførbar

Denne regelen var det mye diskusjon om på sommerhalvåret i 2013. På grunn av ulovlig fiske og stor økning i antall fiskere fra utlandet ønsker mange regelen tilbake.

En av dem er sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund (NSR) og friluftsmann Beaska Niillas fra Polmak i Tana.
– I første omgang bør denne regelen innføres. Det har blitt sånn flere steder at det er så mange turistfiskere at det nesten ikke er plass til lokalbefolkningen. Det bør være helt klart at det er lokalbefolkningen som skal ha første rett til å fiske i sine egne områder, sier han til NRK.

Beaska Niillas

Sametingsrepresentant for NSR og friluftsmann Beaska Niillas har ingen tro på at det ikke er mulig å gjeninnføre den omdiskuterte regelen. (Bildet er fra en tidligere anledning.)

Foto: Máret Biret Sárá Oskal


Men juristenes anbefaling til FeFo er å ikke gjeninnføre regelen fordi det vil stride med EØS-avtalen. Hva mener du om det?

– Det tror jeg ingenting på. Både i Finland og Sverige har dem restriksjoner mot utenlandske fiskere, og så langt det er meg bekjent så har disse landene skrevet under de samme avtalene som Norge, svarer Beaska Niillas klokkeklart.

Da Finnmarksloven trådte i kraft i 2006 var en av hovedmotivene til pågangsdriverne for loven at fylkets befolkning skulle kunne være med på å bestemme hvordan arealene i Finnmark skulle forvaltes og brukes.

Vil finne en løsning på problemet

Jurister har også tidligere uttalt at det bør være mulig å gjeninnføre regelen, at man kan bruke Finnmarksloven, loven som FeFo er satt til å forvalte, som brekkstang til å gjeninnføre regelen som beskytter vannene som ligger lengst inne på fjellet og vidda.

Styreleder i Finnmarkseiendommen Harald Larssen er på reise for tiden, og har ikke mulighet til å kommentere saken. På NRK sitt spørsmål om han kan si noe om hva han som styreleder vil gå inn for under styremøtet svarer han på sms:

«Dessverre, men jeg har ønske om å finne en løsning som ivaretar de problemstillinger som de aktuelle kommunene er opptatt av.»

Korte nyheter

  • Dáhttu kártejuvvot makkár eanadárbbut bohtet dálkkádatrievdama geažil

    Sámediggi váillaha analysaid ja kártema das makkár dárbbut šaddet eatnamiidda dálkkádatrievdamiid geažil.

    Nu daddjo áššečilgehusas dálkkádatrievdamiid áššái maid Sámediggi gieđahallá dievasčoahkkimis boahtte vahkus.

    Daddjo maiddái ahte ferte dárkilit guorahallat mo dálkkádatrievdamat ja doaimmat daid hárrái, čuhcet sámeriektái.

    Nu gáibida Sámediggi ahte sámiid vuoigatvuođat vuhtii váldojit boahtteáiggi dálkkádatbarggus, árvaluvvo áššečilgehusas.

    Støre + Muotka Sametinget
    Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRK
  • Luvvet sámediggeáirrasin

    Sandra Marja West, Gáissi válgabires Norgga Sámiid Riikkasearvvi ovddas, luvvejuvvo sámediggeáirrasin go lea šaddan polithkalaš ráđđeaddin sámediggeráđđái.

    Vidar Andersen gorgŋe bistevaš áirrasin Sandra Márjá West sadjái.

    Dán árvala Sámedikki dievasčoahkkinjođihangoddi dievasčoahkkimii.

    Sandra Marja West lytter under sametingsdebatt
    Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK
  • Biednadåhpe Elim la 100 jage

    Les på norsk.

    Biednadåhpe Elim Ájluovtan Hábmera suohkanin tsieggiduváj ja rabáduváj jagen 1923 nissunmisjåvnnålihtudisás Kvinnelige Misjonsarbeidere (KMA). Sij dåjmadin institusjåvnåv "Fredly" Ájlátten dallusj Divtasvuona suohkanin.

    Biednadåhpe tsieggiduváj Ájluovta lahka gånnå KMA máhtij ulmutjijt tjoahkkit almulattjat, ja aj barggat evangelakbargujn sierraláhkáj mánájda.

    Vuonarijka Sámemisjåvnå guovllojådediddje Gasska- ja Lulle-Vuonan Øyvind Fonn subtsas dát la biednagoahte mav Sámemisjåvnnå åstij jagen 1935 gå joarkkin misjåvnnådåjmajt ja institusjåvnåjt Divtasvuonan. Dálla doajmmá biednadåhpe dagu dábálasj rijkkabiednadåhpe gånnå sárnnediddje guossidi. Gávnnuji moattelágásj misjåvnå ma aneduvvi biednadåbev.

    – Gávnajma, gå Divtasvuonajn bargajma, tsieggidum la jagen 1923, ja navti l aj tsiekkadus tjuohte jage vuoras. Ja juogu dal bájkálasj doarjjaaddne dav ásadi jali márjju Sámemisjåvnnå ávvudallamav ásat dán tjavtja birán ja ávvudalli viesso l juo tjuohte jage, javllá Fonn.

    40 jage dás åvddål vuobddin Sámemisjåvnnå tsiekkadusájt Fredly gånnå åvddåla institusjåvnåv dåjmadin, ja uddni dåssju Elimav dåjmadi.

    Gulldala ienebuv Vuona Sámemisjåvnå dåjmaj birra Divtasvuonan dánna.

    Bedehuset Elim er eid av Norsk Samemisjon. Elim er 100 år i 2023.
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK