FeFo behandler omdiskutert fiskeregel

Anbefalingen fra FeFos jurister er at «5 km-regelen» ikke gjeninnføres. Sametingsrepresentant og friluftsmann Beaska Niillas (NSR) nekter å tro at det er umulig å gjeninnføre regelen.

Finnmarksrøye

Finnmarksrøya er ettertraktet både blant finnmarkingene selv og blant turistfiskere. Tidligere var det kun nordmenn som fikk fiske i vannene som ligger 5 kilometer utenfor hovedveien. Etter at Finnmarksloven trådte i kraft forsvant regelen, mange ønsker den tilbake. (Illustrasjonsfoto av røyefisker i Finnmark.)

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Den omdiskuterte «5 km-regelen» tas opp på bordet under Finnmarkseiendommens (FeFo) styremøte den 25. februar.

FeFo har bedt advokatfirmaet Hjort om å gå gjennom om det i det hele tatt er mulig å gjeninnføre regelen som gjaldt før Finnmarksloven trådte i kraft. Regelen som ikke tillot utlendinger å fiske mer enn fem kilometer fra hovedveien i Finnmark.

Nekter å tro at regelen er uinnførbar

Denne regelen var det mye diskusjon om på sommerhalvåret i 2013. På grunn av ulovlig fiske og stor økning i antall fiskere fra utlandet ønsker mange regelen tilbake.

En av dem er sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund (NSR) og friluftsmann Beaska Niillas fra Polmak i Tana.
– I første omgang bør denne regelen innføres. Det har blitt sånn flere steder at det er så mange turistfiskere at det nesten ikke er plass til lokalbefolkningen. Det bør være helt klart at det er lokalbefolkningen som skal ha første rett til å fiske i sine egne områder, sier han til NRK.

Beaska Niillas

Sametingsrepresentant for NSR og friluftsmann Beaska Niillas har ingen tro på at det ikke er mulig å gjeninnføre den omdiskuterte regelen. (Bildet er fra en tidligere anledning.)

Foto: Máret Biret Sárá Oskal


Men juristenes anbefaling til FeFo er å ikke gjeninnføre regelen fordi det vil stride med EØS-avtalen. Hva mener du om det?

– Det tror jeg ingenting på. Både i Finland og Sverige har dem restriksjoner mot utenlandske fiskere, og så langt det er meg bekjent så har disse landene skrevet under de samme avtalene som Norge, svarer Beaska Niillas klokkeklart.

Da Finnmarksloven trådte i kraft i 2006 var en av hovedmotivene til pågangsdriverne for loven at fylkets befolkning skulle kunne være med på å bestemme hvordan arealene i Finnmark skulle forvaltes og brukes.

Vil finne en løsning på problemet

Jurister har også tidligere uttalt at det bør være mulig å gjeninnføre regelen, at man kan bruke Finnmarksloven, loven som FeFo er satt til å forvalte, som brekkstang til å gjeninnføre regelen som beskytter vannene som ligger lengst inne på fjellet og vidda.

Styreleder i Finnmarkseiendommen Harald Larssen er på reise for tiden, og har ikke mulighet til å kommentere saken. På NRK sitt spørsmål om han kan si noe om hva han som styreleder vil gå inn for under styremøtet svarer han på sms:

«Dessverre, men jeg har ønske om å finne en løsning som ivaretar de problemstillinger som de aktuelle kommunene er opptatt av.»

Korte nyheter

  • Deatnu vuittii suorbmasáhtu-appain

    Njeallje nuorra fitnodatálggaheaddji Deanušaldi skuvllas vuite gilvvu «Fremtidens verdiskapere i Nord», čállá Ságat. Vuoitojoavku oažžu bálkkašumi suorbmasáhtu-appa ovddas, mii gohčoduvvo «Just get there».

  • Ietjas gábddásav gådå

    Ij vargga nágin ietjas gábddásav gåde, nav gåk Berit Kristine Andersen Guvsám (r.b.). Dálla l sujna vuosádus Silvermuseumin Arjepluoven Svieriga bielen barggoguojmijnis Laila Susanna Kuhmunenijn. Vuosádus gullu AIDA-prosjæktaj.
    – Vaddá ienep árvvo ja dåbddå duodjáj, javllá Guvsám gådema birra. Gåvån sunnu duogen vuojnnu gahper majt Guvsám la ietjas gábddásis gådåm.
    Gulldala dán birra Julevmagasijnan.

    Laila Susanna Kuhmunen og Berit Kristine Andersen Guvsám på åpningen av utstillingen  "Från kvinna till kvinna".
    Foto: Katarina Spik Skum / privat
  • Searvá dálkkádatságastallamiidda

    Suoma sámepolitihkkárat mielde dálkkádat- ja birasságastallamiin Suoma oaivegávpogis Helssegis. Badjel 200 nuora servet čoahkkimii maid Nuoraid bálvalan- ja váikkuheaddjiorgána Allianssi lea ovttas nuoraiguin ordnen, čállá Yle Sápmi. Dát lea oassin das go máilmmis dál ráhkkanit Ovttastuvvan našuvnnaid biodiversitehta- ja dálkkádatráđđádallamiidda.

    Anni-Sofia Niittyvuopio vuordá buriid ságastallamiid dálkkádatáššiid birra, maid oktavuođas sáhttá loktet eamiálbmotoainnu ovdan.
    Foto: Vesa Toppari / Yle Sápmi