NRK Meny
Normal

Følgene blir enorme hvis denne «invaderer»

Sjansen er ikke stor for at Tanavassdraget smittes av parasitten. – Men hvis den kommer, er konsekvensene katastrofale, sier vannforvaltningsrådgiver.

Gyrodactylus salaris

DREPER LAKSYNGEL: Om tanalaksen anses som truet i dag på bakgrunn av overbeskatning, så er det bare småtterier sammenlignet hva den fryktede lakseparasitten Gyrodactylus salaris kan forårsake. Nå blir det folkemøte med fokus på parasitten.

Foto: Tor Atle Mo

Trusselnivået fra Gyrodactylus salaris anses enn så lenge som lavt overfor Tanaelva i Finnmark og alle dens sideelver.

– Muligens veldig lav til og med, basert på vurderingen av de ulike trusselfaktorene. Sannsynligheten for at parasitten kommer til Tana er veldig liten, men ikke neglisjerbar.

Dette sier Ivar Hellesnes hos Mattilsynet.

Rådgiver for vannforvaltning ved Finnmark fylkeskommune Mari Haugane er enig, men tilføyer:

– Man blir vel neppe kvitt Gyrodactylus salaris i Tana, hvis den først kommer dit. Konsekvensene blir katastrofale.

Laksefiske i Tanaelva

MULIG PARASITT-VERT: Tanalaksen er ettertraktet, men i motsetning til sin artsfrende i svenske vassdrag, er den ikke immun mot Gyrodactylus salaris.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Kostbar infeksjon

Ivar Hellesnes i Mattilsynet

ADVARER MOT PARASITT: Ivar Hellesnes er veterinær og seniorrådgiver hos Mattilsynet. På folkemøtet i Karasjok inviterer han til presentasjon av rapporten «Risikovurdering for smitte med Gyrodactylus salaris til norske elver i Troms og Finnmark fra grenseområder i Russland, Finland og Sverige».

Foto: Frank Nygård / NRK

Veterinærinstituttet publiserte tidligere i år en risikovurdering for gyrodactylussmitte, på oppdrag fra Mattilsynet (ekstern lenke).

Basert på risikovurderingen arrangerer Karasjok kommune og Finnmark fylkeskommune nå et folkemøte om gyrodactylustrusselen.

En har tidligere regnet ut at prisen på å renske Tanavassdraget for parasitten vil beløpe seg på flere hundre millioner kroner.

Må drepe all fisk hvis smitte

I dag finnes det kun to aktuelle behandlingsmetoder mot gyrodactylusinfiserte vassdrag:

  1. Utslipp av såkalt sur aluminium som dreper parasitten, men ikke fisk, og:
  2. Rotenonbehandling.

– Det mest nærliggende overfor Tanavassdraget blir rotenon. Den dreper all fisk, og dermed blir man kvitt parasitten, forklarer Hellesnes.

– Hvorfor ikke aluminium?

– I Tana vil det gå med så uhorvelige mengder kjemikalier. Det vil bli et så enormt prosjekt, at det tør jeg ikke å tenke på en gang.

– Umulig å fjerne

Hans-Erik Varsi

VIL FÆRE FØRE-VAR: Direktør Hans-Erik Varsi i Tanavassdragets fiskeforvaltning vil bruke anledningen som folkemøtet gir til å mane til forebygging mot Gyrodactylus salaris.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Med alle våre sideelver og stor vannføring, så anser vi det for å være bortimot umulig å fjerne Gyrodactylus salaris fra Tanavassdraget, sier Hans-Erik Varsi hos vassdragsforvaltningen.

– Derfor er vi meget opptatt av å hindre parasitten fra å innta vassdraget, tilføyer han, og viser til tiltak som blant annet desinfisering av fiskeutstyr.

Behandling har vært vellykket

Ved rotenonbehandling må laksestammene gjeninnføres i vassdraget i etterkant, av mennesker.

– Men vi har behandlet en rekke andre elver i Norge med vellykket resultat, sier Hellesnes hos Mattilsynet.

– Det hevdes gjerne at det er umulig å rotenonbehandle Tanavassdraget grunnet størrelsen og sideelvomfang.

– Våre fagfolk sier at det er et tyngre og større arbeid, og krever mer ressurser og mer planlegging.

– Men umulig er det ikke, svarer Hellesnes, som i likhet med vassdragsforvaltningen understreker at forebygging er førsteprioritet.

Avviser ikke total utryddelse

Hvis Tanavassdraget smittes, og man velger å ikke foreta seg noe, vil det med all sannsynlighet medføre verst tenkelige konsekvenser.

– Smitten sprer seg fra yngel til yngel. Smitten vil etter hvert spre seg i hele vassdraget. Storfisk overlever, men det er småfiskene som tåler parasittangrep dårlig. De vil dermed dø ut etter hvert, og laksemengden vil over tid gå mot null, forklarer Hellesnes.

– Fare for total utryddelse?

– Det er det.

Folkemøtet arrangeres onsdag 23. november klokken 18:30 på samfunnshuset i Karasjok.