Hopp til innhold

En uke med Leo som type

Leo Ajkic har testa hvordan det er å være kjæresten til åtte nye, norske kjendiser. Ett av dem er den samiske stylisten Erlend Elias Bragstad.

Erlend Elias Bragstad
Foto: Berit Nystad / Nrk Sápmi

Sesong to av «Typen til» har premiere på NRK3 tirsdag 25. februar. Leo Ajkic leder det populære programmet for andre gang, etter at Live Nelvik, som kom på konseptet, laga «Dama til» i 2011.

I sesong to finner vi blant annet den samiske stylisten og bloggeren Erlend Elias Bragstad. Det er første gang Ajkic prøver seg som typen til en type. Bragstad synes at det var hyggelig å bli spurt om å være med på programmet.

– Når de ringte og spurte om å være med, trodde jeg det var tull. Det var litt spesielt, men samtidig litt kult, sier Bragstad.

Representerer to minoriteter

I ti innspillingsdager var Erlend Elias Bragstad og Leo Ajkic kjærester, og på den ene uken var det veldig viktig for Bragstad å få fram at han er samisk og homofil - to minoritetsgrupper i Norge.

– Det er veldig nært og sårbart for meg å fronte dette. Det å være samisk og homofil er veldig vanskelig. Jeg får veldig mange e-post fra samiske homofile, hvor de spør om råd og hvordan det er å stå frem som homofil, forteller Bragstad åpenhjertig.

Han syntes at det er viktig å få belyst dette temaet, og at han har klart seg bra etter å ha stått frem som homofil.

– Jeg har vært veldig heldig, fordi jeg ikke har hatt en negativ opplevelse av å stå frem. Men jeg vet om veldig mange rundt meg som har hatt det, forteller han.

Det Bragstad syntes var veldig kult med Leo Ajkic var at han er bosnisk og veldig konservativ med tanke på homofili, men likevel fikk de snakket bort fordommer.

– Jeg sitter igjen med en veldig positiv opplevelse etter innspilling, sier Bragstad.

Leo Ajkic

Leo Ajkic prøver seg som typen til Erlend Elias Bragstad i en uke.

Foto: Kim Erlandsen / NRK

Viste fram den samiske kulturen

I løpet av uken som kjæresten til Ajkic, rakk de et besøk i hjemkommunen til Bragstad, Tysfjord. Her fikk Ajkic hilst på svigermor.

– Det var litt pinlig, for han begynte å snakke med mamma om hvordan det var da jeg «kom ut av skapet», og det har jeg aldri fått pratet noe om. Så det var pinlig, men morsomt, forteller Bragstad.

Men det som fenget den nye, midlertidige typen til Bragstad var bakgrunnen hans som same.

– Han syntes at det var helt fantastisk. Han var veldig interessert i det samiske, og vi var blant annet innom en lavvu, forteller Bragstad.

Kofta vekket også interessen hos Ajkic, og han ønsket å skaffe seg en. Her måtte de skuffe han med å si at det ikke passer seg, i og med at han ikke har noe samisk i seg.

– Ikke helt min type

Selv om de fikk tilbringe en uke sammen som kjærester, har ikke Bragstad falt for sjarmen til Ajkic.

– Han er jo ikke helt min type, men når jeg fortalte om deltakelsen min til mine nærmeste, sa de bare «wow!». For de synes jo at han er rådeilig, forteller stylisten.

Selv måtte han se seg to ganger.

Sandra Borch

Sandra Borch er også en av dem som fikk en uke med Ajkic.

Foto: Sørbø, Krister / NTB scanpix

– Jeg har aldri sett han på den måten, han har jo en litt slapp klesstil og litt sånn «ghetto», forteller Bragstad, som selv foretrekker en person som bryr seg litt mer om utseendet.

Til tross for dette har han lært at Ajkic bryr seg om utseendet også.

– Han er veldig opptatt av merker, og vi ble kjent under innspillingen. Han er en flott fyr, sier Bragstad.

Leo Ajkic har også prøvd seg som typen til samiske Sandra Borch, tidligere leder for Senterungdommen. Også Ailo Gaup måtte låne kjæresten sin, Anne Rimmen, i en uke. Andre som også er i kjærestekatalogen til Ajkic er Henriette Steenstrup, Ezinne Okparaebo, Triana Iglesias, Charter-Hilde og Linn Skaaber.

- Vi har fått kremen av norske damer til å være med, og det er en veldig fet miks i år, sier Leo Ajkic i et intervju med P3.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK