Hopp til innhold

Far og sønn nominert til Nordisk Råds priser

I morgen skal Nordisk Råds priser deles ut, hvor blant annet far og sønn, Niillas og Veikko Holmberg fra Utsjoki i Finland er nominert til henholdsvis litteraturprisen og barne- og ungdomslitteraturprisen.

Niillas Holmberg og Veikko Holmberg

Far og sønn: Niillas Holmberg og Veikko Holmberg

Foto: Eetu Niininen/Michael Aase- fotomontasje: NRK / norden.org

Niillas Holmberg er nominert til litteraturprisen og Veikko Holmberg til barne- og ungdomslitteraturprisen.

Prisutdelingen er årets kulturelle høydepunkt for Nordisk råd, og samler noen av de fremste utøverne i de respektive sjangerne: litteratur, musikk, film, barne- og ungdomslitteratur, samt natur og miljø.

Den første prisen som ble opprettet, var litteraturprisen. Den ble utdelt for første gang i 1962. Siden den gang har litteraturprisen vokst til å bli én av de mest prestisjefylte prisene i sitt slag.

– Stor ære og glede

Det er nettopp i kategorien litteraturprisen at Niillas Holmberg er nominert fra det samiske språkområdet med diktsamlingen amas amas amasmuvvat. Niillas Holmberg kommer fra Utsjoki i Finland. Den nevnte diktsamlingen vant Samerådets litteraturpris i 2014 og er hans andre bok.

– Det er en stor ære og glede å være nominert. Det har ført så mye bra med seg for meg som forfatter, blant annet mye oppmerksomhet, sier Holmberg.

Han hadde ikke ventet å bli nominert og sier at han ikke bruker å tenke det heller når han sitter og jobber.

– Jeg bruker min energi på å jobbe, det er bare tull å sitte og fundere på om man kan bli prisnominert, ler han.

– Det som skjer, det skjer, og nå har det skjedd at jeg har blitt nominert, sier han nøkternt. Han forventer heller ikke å vinne pris når prisene deles ut i morgen.

Har ikke vinnerforhåpninger

– Nei, det tror jeg ikke. Ikke i det hele tatt. Jeg er heller ikke spent, fordi jeg føler og vet at jeg ikke kommer til å vinne. Mine mednominerte holder et høyt nivå og har lange karrierer bak seg, sier han og nevner blant annet Bruno K. Öijer fra Sverige som er nominert med diktsamlingen Och natten viskade Annabel Lee.

– Han er en av mine forbilder og har skrevet siden 70-tallet. Jon Fosse er en annen som er nominert. Han er med i the Daily Telegraphs topp hundre-lista over nålevende genier. Det er skikkelige meritter, og så skal jeg konkurrere med dem. Det blir det ingenting av. Men for meg er bare det å være nominert, og å komme på samme liste som slike personer, en stor ære og glede. Bare det er en seier i seg selv.

– Vet ikke om slikt har skjedd før

I kategorien barne- og ungdomslitteraturpris 2015 er Veikko Holmberg og Sissel Horndal (illustratør) nominert med romanen Durrebjørnen og skuterløypa.

Veikko Holmberg er far til Niillas Holmberg. Niillas synes det er spesielt å være nominert samtidig som sin far.

– Man må si at det er en underlig verden, det var veldig uventet, ler han.

– Jeg vet ikke om slikt har skjedd før i pris-historien, det er veldig spesielt. Jeg hadde unnet min far å vinne og tror han har mye større vinnersjanser enn meg. Det hadde vært kjempemorsomt om han vant, sier Niillas Holmberg.

Prisene er hver på 350 000 danske kroner og deles ut i forbindelse med Nordisk råds årlige sesjon. Vinnerne av Nordisk råds priser offentliggjøres ved en prisutdeling i Kulturhuset Harpa i Reykjavik 27. oktober kl. 19. 30 islandsk tid.

Veikko Holmberg girji

I kategorien barne- og ungdomslitteraturpris 2015 er Veikko Holmberg og Sissel Horndal (illustratør) nominert med romanen Durrebjørnen og skuterløypa. Boka har forlaget DAT gitt ut.

Foto: Davvi Girji

Bokforlag med sin syvende nominerte bok

Nordisk råds litteraturpris har blitt delt ut siden 1962 til et skjønnlitterært verk som er blitt skrevet på ett av de nordiske språkene. Fra og med 1985 er det også blitt nominert opp til ett verk hver fra Færøyene, Grønland og det samiske språkområdet når det er aktuelle kandidater.

Samer har mange ganger vært nominert , men bare én gang har en same vunnet, i 1991 vant Nils-Aslak Valkeapää med Beaivi, áhčážan.

Det var samisk bokforlag og plateselskap DAT som ga ut den boka og som har gitt ut diktsamlingen til Niillas Holmberg. Det er nå syvende gang at en bok de har gitt ut er nominert til Nordisk Råds pris. Kristina Utsi Boine i DAT er fornøyd med det.

– Det som er så bra med at når en bok blir nominert til en pris, så betyr det at boka må oversettes sånn at juryen kan lese den. Da gir vi også ut boka på det språket den blir oversatt til. Da er den tilgjengelig for flere lesere, og det er et bra resultat av nominasjon. Og når den oversatte boka får oppmerksomhet, så får også den samiske boka mer oppmerksomhet, sier Kristina Utsi Boine.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK