Hopp til innhold

Norsk forlag får flere millioner til samiske lærebøker

Sametingsrådet gir flere millioner kroner til utvikling av samiske læremidler til et norsk forlag. Samiske forlag viser lite interesse.

Sør-samiske lærebøker

Solum Forlag har allerede laget lærebøker på sør- og nordsamisk, og skal nå lage læremidler for lulesamiske elever.

Foto: Solum Forlag

Silje Muotka

– Hovedutfordringen er å finne fagkompetanse og forfattere, sier sametingsråd Silje Karine Muotka

Foto: Mette Ballovara

Det var ikke vanskelig for sametingsrådet å tildele midlene til dette prosjektet, forteller sametingsråd Silje Karine Muotka.

Vi er ganske sikre på at forlaget har tilstrekkelig god kompetanse og dyktighet til å lage bøker på samisk, selv om forlaget er et norsk forlag. Det har ikke kommet inn så veldig mange søknader til lulesamiske læremidler, ikke engang fra de samiske forlagene, sier Muotka.

Samarbeid med lærere

I forrige uke tildelte Sametingsrådet over fem millioner kroner til dette store prosjektet der det skal lages syv lærebøker, arbeidsbøker, lærerveiledninger og netthjelp både til lærere og elever.

Dette er forlagsredaktøren i Solum Forlag glad for.

– I samarbeid med samiske lærere på Drag skole i Tysfjord skal vi nå lage læremidler slik at lulesamiske elever skal få læremidler på sitt eget språk og der den lulesamiske kulturen ligger til grunn, sier forlagsredaktør Else Krogh-Hansen.

Prioritere samisk

Forlagsredaktøren i Solum Forlag mener det er naturlig å også prioritere de samiske språkene når man skal lage læremidler.

– Vi mener det er veldig viktig for identiteten å ha gode lærebøker på eget språk, og spesielt gjelder dette de samiske språkene som er nasjonalspråk i Norge. Det har alltid vært et mål for Solum Forlag å dekke smale gruppers behov. Det skal ikke være viktig at mange, men at noen finner en god bok på sitt språk, sier forlagsredaktør Else Krogh-Hansen.

God erfaring

Solum Forlag har de siste årene utviklet et tilsvarende læreverk på sørsamisk, og forlagsredaktøren mener at det lulesamiske området også har krav på å få utviklet et språkverk med basis i det lulesamiske miljøet.

– Jeg tok kontakt med Drag skole og andre skolefolk i Tysfjord og fikk veldig god kontakt. Jeg skjønte at det var et stort ønske at man skulle få lov til å lage det selv i stedet for å få ting oversatt fra nordsamisk.

Solum Forlag har siden 1993 jobbet med både nord- og sørsamiske læremidler, i tillegg til norske læremidler tilpasset samiske barn.

– Forlagets profil er å ikke bare lage lærebøker på norsk, men også andre språk som somalisk, tyrkisk og urdisk.

Korte nyheter

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad
  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari girjás poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK
  • Sámediggi doarju Finnmárkku spábbačiekčanbiirre barggu vealaheami ja rasismma vuostá  

    Sámediggi juolluda 400.000 kruvnna doarjjan Finnmárkku spábbačiekčanbiirre prošektii MII-MET-VI.

    Prošeavtta ulbmil lea eastadit vealaheami ja rasismma spábbačiekčama bokte deaivvadanbáikin. Jurdda lea spábbačiekčama bokte hukset lagat oktavuođaid olbmuid ja servodagaid gaskkas Finnmárkkus.

    Doarjja juolluduvvo Sámedikki regionálaovddidanprošeavttaid doarjjaortnegis.

    – Mii iluin doarjut MII-MET-VI. Sámediggi jáhkká ahte prošeakta sáhttá čájehit mo boahtteáiggis sáhttá bargat rasismma ja vealaheami eastademiin. Lea hirbmat buorre ahte aktevra nu go Finnmárkku spábbačiekčanbiire váldá hástalusa duođalažžan ja searvá dehálaš eastadanbargui, dadjá sámediggepresideanta Silje Karine Muotka (NSR).

    Imaštalat go maid MII-MET-VI mearkkaša?
    Dat leat dat vuosttaš sánit prošeavtta čuorvvassániin – davvisámegillii, kvenagillii ja dárogillii:

    Mii leat seamma joavkkus!

    Met olema samassa laakissa!

    Vi er på samme lag!

    I den første cuprunden mellom Alta IF og Kirkenes IF ble MII-MET-VI-prosjektet markert før kampstart.
    Foto: Anders Abrahamsen / Finnmark Fotballkrets