Hopp til innhold

Får ikke med svenske ministre til urfolksforum i FN

Sametingspolitiker er skuffet over at Sverige ikke sender ministre eller andre fra tjenestemannsnivå til FNs Permanente forum for urfolkssaker som starter i neste uke.

Josefina Lundgren Skerk.

Josefina Lundgren Skerk savner svensk engasjement i urfolkssaker.

Foto: Jenny Israelsson Skoglund / Sveriges Radio Sameradion

Mandag starter FNs Permanente forum for urfolkssaker i New York, men uten representanter fra Sveriges regjering.

– Jeg er skuffet over at Sverige ikke engasjerer seg mer i urfolkssaker og sender ministre til å følge forumet, sier Sametingsrepresentant Josefina Lundgren Skerk i det svenske sametinget til Ođđasat.se. .

Sverige vil ha representanter fra den svenske FN delegasjonen i New York, under FNs Permanente forum for urfolkssaker, men det synes ikke Josefina Lundgren Skerk er nok.

Savner urfolksengasjement

Uten representanter fra Sveriges regjering, vil ikke deltakerne fra Sametinget i Sverige kunne delta i samtaler på statlig nivå.

FNs permanente forum for urfolkssaker

FNs Permanente forum for urfolkssaker starter uten representanter fra den svenske regjeringen.

Sametingsrepresentant Josefina Lundgren Skerk tenker at Sveriges kultur- og demokratiminister Alice Bah Kuhnke burde vært med til New York.

– Det hadde vært på sin plass at ansvarlig minister for urfolkssaker i Sverige hadde vært med på FNs Permanente forum for urfolkssaker, og jeg savner virkelig et urfolksengasjement i regjeringen, sier Josefina Lundgren Skerk til Ođđasat.se.

To uker

FNs Permanente forum for urfolkssaker i New York varer i to uker, og Sametinget i Norge sender flere representanter til møtet, hvor de også vurderer innlegg under flere av dagsordenpunktene, skriver Sametinget.no.

Både Sametingspresident Aili Keskitalo, politisk rådgiver Runar Myrnes Balto, internasjonal representant John Bernhard Henriksen og direktør Rune Fjellheim vil representere Sametinget i Norge.

Korte nyheter

  • Iskkus: Ruoŧabeale sámiin buorre dearvvašvuohta

    Badjel 70 proseantta ruoŧabeale sámiin oaivvildit ahte sis lea buorre dahje hui buorre dearvvašvuohta.

    Dan čájeha Ruoŧa vuosttaš našuvnnalaš álbmotdearvvašvuođa iskkus mii almmuhuvvui maŋŋebárgga, dieđiha SVT Sápmi.

    – Jus buohtastahttá eará álgoálbmogiin, de vedjet sámit ollu buoret, dadjá psykologa ja dutki Jon Petter Stoor.

    Iskkus čájeha ahte eanaš sámit vedjet buorebut sihke fysalaččat ja psyhkalaččat, vaikko sullii 20 proseantta sis leat vásihan vealaheami maŋimuš golbma mánu.

    Iskkus čájeha maid ahte:
    * Sámit leat veahá buoiddibut go earát
    * Sámiin lea eanet varra gorudiin go earáin
    * Measta duppalgeardde eanet sámiin lea ástmá go buohtastahttá eará álbmogiin
    * Sámiin leat eambbo allergiijat go earáin

    – Go lea sáhka fysalaš dearvvašvuođas, de manná veahá heajubut guvlui. Psyhkalaš dearvvašvuođas manná fas buori guvlui, dadjá Stoor.

  • Cuiggoda Kanáda olmmošvuoigatvuođaid dili

    Amnesty International cuiggoda Kanáda álgoálbmotvuoigatvuođaid dieđuid, go almmustahttá iežas ođđaseamos jahkásaš analysa olmmošvuoigatvuođaid dilis miehtá máilmmi.

    Raporttas, mii almmuhuvvui vuossárgga, vuorjašuvvá Nobel-ráfibálkkašumi vuoiti organisašuvdna dainna go álgoálbmogat Kanádas ain gillájit bággolonisteami, resursaávkkástallama vaikko eai leat mieđihan dasa, eahpedásseárvvu, vuogádatlaš vealaheami ja duolbmama stáhta eales.

    Dan čállá CBC News.

    Amnesty vuorjašuvvá earret eará, ja erenomážit das go Kanáda dahká Wet’suwet’en- miellahtuid vearredahkkiin, go eai dohkket Coastal Gaslink-bohcci, 14,5 miljárdda dollára árvosaš prošeakta mii sirdá luonddugássa Brihttalaš Columbia davvenuorta beale eksportarusttegii mii lea rittus, čállá CBC.

    CBC News ii leat fidnen kommentáraid Crown-Indigenous Relations ja Northern Affairs Canada ovddasvástideddjiiguin.

  • Bevilger penger til blant annet et nytt samisk dataspill

    Sametingsrådet har bevilget penger til disse tre språkutviklingstiltakene:

    * 300.000 kroner til oversettelse av Det gamle testamentet til lulesamisk

    * 300.000 kroner til oversettelse av dataspill til nordsamisk

    * 102.700 kroner til studiereise for studenter ved UiT Norges arktiske universitet.

    Det skriver Sametinget i en pressemelding.

    – De samiske språkene er ikke så synlige i samfunnet på digitale arenaer hvor barn og unge er. Det er viktig for språkenes fremtidige status at programmer, spill og applikasjoner er tilgjengelige på samiske språk. Derfor ønsker sametingsrådet å støtte slike prosjekter, sier medlem i sametingsrådet Mikkel Eskil Mikkelsen.