Hopp til innhold

Flyttet noen kilometer - må gå på norsk skole

En markasamisk familie fra Skånland flyttet noen kilometer, til Evenes kommune. Nå må barnet deres gå på en norsk skole.

Evenes kommune krever at barnet skifter skole.

Barnets mor Wenche Pedersen sier at for dem er det viktig at barnet får gå på en skole hvor han får lære samisk.

Lang reisetid til ny skole

– Barnet har samisk på skolen nå og han får lære deg jeg ikke fikk lære i oppveksten min. Det er fantastisk, han snakker samisk bedre enn mora, sier Pedersen.

Barnet, som til høsten begynner i 3. klasse, går nå på Boltåsen skole i Skånland. Der lærer 80 prosent av elevene samisk på skolen, noen har samisk som førstespråk, mens andre har samisk som andrespråk. Skolen har også markert at den er en samisk skole.

Liland skole i Evenes kommune har ikke et lignende samisk miljø og har ikke et like solid samisk-tilbud.

Selv om Boltåsen skole er nærmere, så krever Evenes kommune at barnet reiser til Liland skole, som er en trekvarters-busstur unna.

– Kjipt

Det synes Pedersen er veldig bittert.

– Det er veldig kjipt. Jeg har jo til og med sagt at jeg skal holde skoleskyssen selv.

Grunnen til at Evenes kommune vil ha det sånn er fordi de ikke vil betale skolepenger til Skånland kommune.

– Hadde jeg hatt penger, så skulle jeg betalt pengene selv, slik at han fikk fortsette der, sier Pedersen.

Várdobáiki engasjert i saken

Det samiske senteret Várdobáiki har tatt opp saken med kommunene og skoledirektørene i begge fylkene.

– Som et samisk senter ser vi det som en plikt å gripe tak i saker som angår det samiske folk. Vårt hovedpoeng er at vi skal forsøke å bidra til at en samisk elev skal få lov til å gå på en samisk skole, sier styreleder i Várdobáiki Olav Andersen, som synes at denne saken viser at kommune- og fylkesgrensa er et problem for samene i området.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.