Hopp til innhold

Flyttet noen kilometer - må gå på norsk skole

En markasamisk familie fra Skånland flyttet noen kilometer, til Evenes kommune. Nå må barnet deres gå på en norsk skole.

Evenes kommune krever at barnet skifter skole.

Barnets mor Wenche Pedersen sier at for dem er det viktig at barnet får gå på en skole hvor han får lære samisk.

Lang reisetid til ny skole

– Barnet har samisk på skolen nå og han får lære deg jeg ikke fikk lære i oppveksten min. Det er fantastisk, han snakker samisk bedre enn mora, sier Pedersen.

Barnet, som til høsten begynner i 3. klasse, går nå på Boltåsen skole i Skånland. Der lærer 80 prosent av elevene samisk på skolen, noen har samisk som førstespråk, mens andre har samisk som andrespråk. Skolen har også markert at den er en samisk skole.

Liland skole i Evenes kommune har ikke et lignende samisk miljø og har ikke et like solid samisk-tilbud.

Selv om Boltåsen skole er nærmere, så krever Evenes kommune at barnet reiser til Liland skole, som er en trekvarters-busstur unna.

– Kjipt

Det synes Pedersen er veldig bittert.

– Det er veldig kjipt. Jeg har jo til og med sagt at jeg skal holde skoleskyssen selv.

Grunnen til at Evenes kommune vil ha det sånn er fordi de ikke vil betale skolepenger til Skånland kommune.

– Hadde jeg hatt penger, så skulle jeg betalt pengene selv, slik at han fikk fortsette der, sier Pedersen.

Várdobáiki engasjert i saken

Det samiske senteret Várdobáiki har tatt opp saken med kommunene og skoledirektørene i begge fylkene.

– Som et samisk senter ser vi det som en plikt å gripe tak i saker som angår det samiske folk. Vårt hovedpoeng er at vi skal forsøke å bidra til at en samisk elev skal få lov til å gå på en samisk skole, sier styreleder i Várdobáiki Olav Andersen, som synes at denne saken viser at kommune- og fylkesgrensa er et problem for samene i området.

Korte nyheter

  • Ohcalan veahki sámevaši vuostá

    Sámediggeráđis Runar Myrnes Baltos lei ikte čoahkkin kultuvra- ja dásseárvoministtarin Anette Trettebergstuen. Fáddá čoahkkimis lei sámi vašši ja cielaheapmi mii lea čuožžilan maŋŋel Fovsen-miellačájeheami Oslos muitala Runar Myrnes Balto:

  • – Jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj

    Jus åro Nordlándan, Finnmárkon jali Vestlándan de la stuoráp máhttelisvuohta trafihkan vahágahttet jali jábmet. Dav vuoset ådå rappårttå majt duola degu Stáhta rahtedåjmadak la tjállám. Adnet ienep gasskojuogadimijt ja vuolep vuodjemfárta stádajn, nav vaj dat dahká la binnep máhttelisvuohta jåhtulagán vahágahttet jali jábmet Oslon, Rogalándan ja Trøndelágan.

    – La alármma midjij gå rappårttå nav javllá, javllá fylkkaoajvve Vestlándan Jon Askeland guovdásjbelludagás.

    Guovllojådediddje Jasska Trafihkan Nordlándan Kari Vassbotn javllá moadda rahtijs la ájggá biggidum​, nav vaj ij la udnásj jåhtulagáj hiebadum.

    – Dat dahká rahte li giettse. Ælla saje rahtebielijn, dav majt gåhttjop «tilgivende sideterreng», stuora åsijs mijá rahtijs. Nav jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj. Dát dahká rahte li ienep várálattja, subtsas Vassbotn.

  • Eanetlohku vuosttilda ahte turbiinnat gaikojuvvojit

    44 proseanta 1000 olbmos vástidit ahte sii eai doarjjo Fovsen-ákšonisttiid gáibádusa gaikut bieggaturbiinnaid Fovsenis, čállá VG. Dát boahtá ovdan iskosis maid Respons analyse lea čađahan VG ovddas. 33 proseanta vástidedje ahte sii dorjot ákšonisttiid gáibádusa, ja 23 proseanta vástidedje ahte eai dieđe.

    NSR Nuorat jođiheaddji Elle Nystad dadjá VGii ahte son jáhka boađus livčče earálágan jus olmmošvuoigatvuođat livčče oassi gažaldagas.

    – Dát gažaldat lea bieggafámu birra. Livččiidet sáhttit jearrat ahte dorjot go ahte bieggaturbiinnaid gaikojuvvojit «danin go dat leat olmmošvuoigatvuođarihkkun». Livčče miellagiddevaš oaidnit livččiidet go oažžut eará vástádusaid de, dadjá Nystad.

    Fosen aksjonister på gulvet inne på OED.
    Foto: Rasmus Berg