Hopp til innhold

Flyttet noen kilometer - må gå på norsk skole

En markasamisk familie fra Skånland flyttet noen kilometer, til Evenes kommune. Nå må barnet deres gå på en norsk skole.

Evenes kommune krever at barnet skifter skole.

Barnets mor Wenche Pedersen sier at for dem er det viktig at barnet får gå på en skole hvor han får lære samisk.

Lang reisetid til ny skole

– Barnet har samisk på skolen nå og han får lære deg jeg ikke fikk lære i oppveksten min. Det er fantastisk, han snakker samisk bedre enn mora, sier Pedersen.

Barnet, som til høsten begynner i 3. klasse, går nå på Boltåsen skole i Skånland. Der lærer 80 prosent av elevene samisk på skolen, noen har samisk som førstespråk, mens andre har samisk som andrespråk. Skolen har også markert at den er en samisk skole.

Liland skole i Evenes kommune har ikke et lignende samisk miljø og har ikke et like solid samisk-tilbud.

Selv om Boltåsen skole er nærmere, så krever Evenes kommune at barnet reiser til Liland skole, som er en trekvarters-busstur unna.

– Kjipt

Det synes Pedersen er veldig bittert.

– Det er veldig kjipt. Jeg har jo til og med sagt at jeg skal holde skoleskyssen selv.

Grunnen til at Evenes kommune vil ha det sånn er fordi de ikke vil betale skolepenger til Skånland kommune.

– Hadde jeg hatt penger, så skulle jeg betalt pengene selv, slik at han fikk fortsette der, sier Pedersen.

Várdobáiki engasjert i saken

Det samiske senteret Várdobáiki har tatt opp saken med kommunene og skoledirektørene i begge fylkene.

– Som et samisk senter ser vi det som en plikt å gripe tak i saker som angår det samiske folk. Vårt hovedpoeng er at vi skal forsøke å bidra til at en samisk elev skal få lov til å gå på en samisk skole, sier styreleder i Várdobáiki Olav Andersen, som synes at denne saken viser at kommune- og fylkesgrensa er et problem for samene i området.

Korte nyheter

  • - Raporta ii galgga čihkkot

    Sosialisttalaš Gurutbellodaga jođiheaddji ja Stuorradiggeáirras, Unjárgalaš Kirsti Bergstø, lea vuordán dan beaivvi go Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raporta dáruiduhttima birra almmuhuvvo.

    Son lei okta dain gii garrasit barggai vuoi dát kommišuvdna ásahuvvo ja guorahallagohtet dan dáruiduhttima.

    Duorastaga lei Bergstø duđavaš go raporta dáruiduhttima birra almmuhuvvui ja lohpida čuovvulit ja gozihit ášši Stuorradikkis.

    Gula jearahallama sutnje dás.

    Unjárgalaš Kirsti Bergstø, lea vuordán dan beaivvi go Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raporta dáruiduhttima birra almmuhuvvo.
  • – Det er veldig interessant å se at kommisjonen går inn i retten til land og vann

    Politisk kommentator i NRK Sápmi forklarer at ut av de 21 anbefalte tiltakene som Sannhets- og forsoningskommisjonen kommer med i rapporten, så er det noe som er diffust, men at det skal et betydelig språk og kulturløft til.

    Hun trekker frem et eksempel på tiltak som hun mener er spesielt og konkret:

    – Det er veldig interessant å se at Sannhets- og forsoningskommisjonen går inn i arealsakene, i retten til land og vann, som er veldig aktuelt nå med Karasjok-dommen i Utmarksdomstolen, hvor Karasjoks befolkning vant frem med at de har eiendomsrett til områdene innenfor kommunens grense.

    – Der sier Kommisjonen at disse rettighetene må kartlegges også utenfor Finnmark, forklarer Solbakk.

    Mona Solbakk
    Foto: nrk
  • – Ollu dieđut maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit

    Jurista ja sámi allaskuvlla rektor Laila Susanne Vars humai otná Buorre eahketbeaivi, Sápmi sáddagis Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta birra mii odne ovdanbukto Nationálateáhteris Oslos.

    – Dat lea hirbmat ollu diehtu sin barggus, ollu diehtu maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit, muhto maid sápmelaččat goit várra ieža dihtet hui bures. Dego internáhtta eallin, visot dat dáruiduhttima váikkuhusat sámi servvodagaide, lohka Vars.

    Son lea ruoŧabeale duohtavuođakommišuvnna láhttu, gos sii dál leat bargame sullasaš dutkamiid go Norggas leat dahkan. Vaikko ođđa raporttas leat ollu dieđut, de Vars lohka:

    – Dat mii munnje orui čielggas lea dat diehtu kommišuvnnas ahte dál lea dárbu álgit geahččat manne dat ii leat ávki dain mearrádusain maid stuorradiggi dahká main lea ulbmilin nannet, ovdamearkka dihte sápmelaččaid gielladili – ahte manne dat eai čuovvuluvvo.

    – Sámi vuoigatvuođaid hárrái dat lea okta diŋga maid Norga lohpida riikkaidgaskasaččat, muhto nubbi maid dáppe ruovttus čađahit, dat leat stuorra váilevašvuođat, lohka Vars.

    Laila Susanne Vars
    Foto: Dragan Cubrilo / NRK