Hopp til innhold

Fikk Sápmis største musikkpris

Forfatter, kunstner og journalist Maj-Lis Skaltje har aldri joiket selv, men joik er likevel det som har vært hennes hjerte nærmest.

Loga sámegillii dás.

Maj-Lis Skaltje

FRA HJERTET: Maj-Lis Skaltje er svært takknemlig for tildelingen av Áillohaš musikkpris. – Engasjementet for samisk musikk og joik har alltid kommet fra hjertet, sier hun.

Da hun før påske fikk beskjed om at det er hun som i år får Áillohaš musikkpris, ble hun veldig rørt.

Det var svært uventet, men da det gikk opp for meg at jeg får prisen, ble jeg veldig glad. Det er en stor ære at mitt arbeid verdsettes så høyt at de mener jeg fortjener prisen, sier Maj-Lis Skaltje.

82-årige Skaltje bor i Gällivare i Nord-Sverige.

Áillohaš musikkpris er den største samiske musikkprisen. Den ble grunnlagt da den samiske multikunstneren og tidligere vinner av Nordisk råds litteraturpris, Nils-Aslak Valkeapää, Áillohaš, fylte 50 år.

Jeg ble kjent med han allerede på 60-tallet. Da jeg begynte å jobbe i Sameradioen i Sverige, var han allerede på vei til å bli en stor stjerne, forteller Skaltje.

Maj-Lis Skaltje

PRISVINNER: Maj-Lis Skaltje var den første samiskspråklige radiojournalisten i Sverige. Hun har også tidligere fått Sällskapet Johan Nordlanders kulturpris i Sverige. (2012). Bildet er tatt lørdag kveld da hun fikk Áillohaš musikkpris 2023.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Kjente Áillohaš godt

Det er Kautokeino sameforening og Kautokeino kommune som deler ut musikkprisen.

Dette skriver de om Skaltjes innsats for samisk musikk.

«Hun har et stort engasjement for joik spesielt, og har gjort mye for å synliggjøre joik. Hun har også jobbet for knytte sammen joik fra ulike deler i Sapmi og har jobbet over landegrensene. Hun har samlet joikere til ulike tilstelninger, enten det er snakk om konserter, musikkproduksjon, joikedokumentarer eller radioprogrammer. På 90-tallet samlet hun inn historier om joik og joiking fra over 50 personer.»

Skaltje begynte som journalist i 1966, og var den første samiskspråklige radiojournalisten i Sverige.

Valkeapää intervjuet hun ofte.

Áillohaš hadde allerede da stått på ulike scener og joiket, og han var ofte med i mine radioprogrammer. Han var veldig flink, hadde en nydelig stemme, var pen og ville alle andre bare vel, forteller hun.

Nils Aslak Valkeapää - Áillohaš

ÁILLOHAŠ: Nils-Aslak Valkeapää, Áillohaš, døde i 2001. – Jeg savner ham veldig. Han var en fantastisk person på alle måter. Han unte alltid det beste for andre, sier Skaltje.

Foto: NRK Sámi Radio / Kent Valio

Vekker sterke følelser

Skaltje blir fortsatt rørt når hun skal fortelle om hvorfor joik betyr så mye for henne.

Da jeg begynte å høre på joik, så brakte det fram minner fra barndommen. Jeg har vokst opp i reindrifta, og ordene, melodien og versene var så kjente og brakte fram dype følelser i meg. Det er jo det joiken gjør, sier hun.

Selv joiker hun ikke. En mulig forklaring kan være noe som skjedde under skoletiden, da hun var elev ved det som da kaltes nomadskolen i Sverige (ekstern lenke).

Vi måtte bo i lengre perioder uten våre foreldre. Jeg husker i alle fall en gang, da jeg gikk i første eller andre klasse, fikk jeg dårlig karakter i musikk. Det har gjort at jeg har holdt munn når det gjelder musikk, sier hun lavmælt.

Ol Johan Gaup

RINGTE PRISVINNER: Ol Johan Gaup er produsent for Sámi Grand Prix(SGP), som arrangeres under påskefestivalen i Kautokeino. Áillohaš musikkpris deles ut i forbindelse med SGP arrangementet.

Foto: Pressebilde / Påskefestivalen i Kautokeino

Løftet frem joikere

Det var produsent for Sámi Grand Prix, Ol Johan Gaup som ringte Skaltje for å fortelle at hun hadde vunnet Áillohaš-prisen.

Gaup syns 82-åringen har gjort en formidabel jobb med å fremme joik.

Skaltje joiker ikke selv, men har løftet fram både joikere og joik. Slik Áillohaš også gjorde det, sier Gaup.

– I så måte har hennes gjerning vært helt i Áillohaš sin ånd. Nå er hun over 80 år gammel og vi mener hun er en verdig mottaker av Áillohaš-prisen.

Mari Boine under Festspillene i Nord-Norge 2021

GODT SELSKAP: Verdensartisten Mari Boine var den første som fikk Áillohaš musikkpris i 1993. Flere av de tidligere prismottakerne har deltatt i joikekonserter som Maj-Lis Skaltje var med å arrangere.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Intervjuer som Skaljte gjorde på 1990-tallet om joik og joikere ble i 2005 til boken «Luondu juoiggaha». Boken ble i 2014 oversatt fra nordsamisk til svensk og fikk tittelen «Minsta lilla liv har sin jojk».

Jeg skrev ned historiene og minnene til de jeg intervjuet og sendte de til Áillohaš. Jeg ba ham vurdere de. Han var selv joiker og visste mer om joik enn meg. «Fortsett med jobben. Historiene kan bli bok,» sa han. Det er takket være Áillohaš at intervjuene ble til en bok om joik, sier Skaltje.

Ti år etter at boken kom ut, laget hun filmen «Joik/juoigan». Her er flere titalls joikere med fra hele Sápmi. Filmen ble også vist på Tromsø filmfestival (TIFF).

Gleder seg til å bo i Lásságámmi

Áillohaš-prisen er på 20 000 kroner og kunsthåndverk laget av Pia Jannok.

I tillegg får vinneren bo to uker i Lássagámmi som Áillohaš kalte sitt hjem i Skibotn i Nord-Troms.

Skaltje har ikke rukket å tenke på hva hun skal bruke pengene til, men hun gleder seg veldig til de to ukene i Lássagámmi.

Lásságámmi

LÁSSÁGÁMMI: I skibotn i Nord-Troms bodde Áillohaš i sin Lásságámmi helt til han gikk bort i 2001. Huset brukes nå blant annet til kunstnerbolig.

Foto: ARILD MOE / NRK

Det er veldig artig fordi jeg holder akkurat på med å skrive ned historier som min mormor har fortalt.

Skaltjes mormor var født i Karesuando, og familien flyttet med rein til Lyngen i Nord-Troms om sommeren.

– I 1961 ble min mormor intervjuet. Da var hun 81 år gammel. Når jeg nå får bo i Áillohaš sitt hus, skal jeg besøke områdene som mormor flyttet til med sin slekt, forteller Skaltje.

Maj-Lis Skaltje

SAMLER KUNNSKAP: Maj-Lis Skaltje trives i naturen. Historiene som hun nå samler om slekten på mors og fars side håper hun vil være til glede for hennes tantebarn og resten av slekten.

Foto: Privat

Les også Marja Mortensson fikk årets Áillohaš-pris

Marja Helene Fjellheim Mortensson

Les også Áillohaš-prisen til en beveget Domna Khomjuk

Domna Khomjuk fra Lovozero vant den 27. Áillohaš-prisen.

Les også Historiske Áillohaš-bilder stilles ut for første gang

Gammel senografi brukt av Áillohaš på utstilling

Les også «Feiring av en fantastisk arv»

Installasjonsfoto fra utstillingen Nils-Aslak Valkeapää / Áillohaš på Henie Onstad Kunstsenter.

Les også Viddas Dylan

Nils-Aslak Valkeapää

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK