Hopp til innhold

Malingen av gravid steinalderkvinne er opptil 5000 år gammel

Åge og Thuula Ørnebakk gikk en snarvei til multemyra. Da kom de over en bergvegg full av malerier fra steinalderen.

Arktiske Universitetsmuseum antar maleriene i Kvænangen kan være opptil 5000 år gamle.

GRAVID KVINNE: Dette antar arkeologene er en gravid steinalderkvinne. Det er brukt et filter på høyreside av Norges arktiske universitetsmuseum for å få det røde i maleriet tydeligere.

Foto: Ingrid Kristine Sommerseth

Pensjonistene snublet nærmest over de eldgamle maleriene som var i en liten skrå bergvegg.

– Man blir i godt humør av dette, sier Åge Ørnebakk som varslet om funnet til arkeologer.

Det var bare en tilfeldighet at ekteparet så figurene som var malt i bergveggen.

Åge og Thuula Ørnebakk fant malinger fra steinalderen i en skrå bergvegg.

SKULLE PLUKKE MULTER: ... men så gikk Åge og Thuula Ørnebakk en liten snarvei. Brått åpenbarte maleriene seg langs bergveggen.

Foto: Ingrid Kristine Sommerseth

De så at det var litt ekstra rødt høyere oppe på bergveggen og ble nysgjerrig.

Dermed oppdaget de både maling av en hånd og mange forskjellige strekfigurer som kunne ligne både på menn og kvinner.

– Når man oppdager sånn her, så får man jo kommunen på kartet, sier Åge muntert.

Det var forskning.no og Fremtid i Nord som først omtalte saken. Funnet er gjort i Kvænangen i Troms og Finnmark fylke.

Unik menneskehånd

Nå har også forskerne ved Norges arktiske universitetsmuseum begynt å konkludere, etter at de ble kontaktet av Åge for et år siden.

Dette en hånd som er fotografert med vanlig linse, samt med et filter for å få frem rødfargen ekstra godt.

HÅND: Dette er antatt å være et håndavtrykk med maling. Til høyre er det brukt et filter på bildet for å få frem rødfargen tydeligere for maleriets del.

Foto: Ingrid Kristine Sommerseth

– Det er unikt å finne ei menneskehånd. Det er ikke funnet noe slikt i Nord-Skandinavia. Det blir veldig nært og livete, sier Ingrid Kristine Sommerseth, forsker og arkeolog.

De anslår at de 22 maleriene som ekteparet fant er mellom 2000–5000 år gamle.

Arkeologene tror det er brukt jernoksidet magnetitt blandet med noe annet for lage maling. Dette finner man naturlig i myrer og i bergsprekker. De tror også at det kan være blandet ut med andre ting, som fett og blod.

– Men foreløpig har vi ikke funnet teknologi til å analysere dette. Vi håper vi får det i fremtiden, sier Sommerseth.

Rituell steinalderplass

Plassen som er funnet antas å være en slags overgangsplass mellom livet og det underjordiske.

Slik ser det ut der steinalder maleriene ble funnet.

TILFELDIG FUNN: Her fant ekteparet de malte figurene. Her er personell fra Norges arktiske universitetsmuseum på befaring.

Foto: Ingrid Kristine Sommerseth

Dette kan være plasser som har blitt brukt som overgangsritualer mellom liv, død og fødsler for eksempel.

– Vi ser jo for eksempel at det er malt det vi antar er en gravid kvinne her. Dette kan ha vært ansett som magisk å holde på med for disse personene, sier arkeologen.

Også samene hadde slike overgangsplasser. Blant annet ble urgraver i bergsprekker og ur brukt til dette. Her ble de døde lagt, gjerne innhyllet i bark. Plassene ble ansett som hellige.

Tiden som de antar maleriene stammer fra, er fra slutten av steinalderen.

Forsker og arkeolog Ingrid Kristine Sommerseth ved Arktiske Universitetsmuseum dro innen en uke for å se på funnene, da ekteparet tok kontakt om maleriene.

KJAPT AV GÅRDE: Forsker og arkeolog Ingrid Kristine Sommerseth ved Arktiske Universitetsmuseum dro innen en uke for å se på funnene, da ekteparet tok kontakt om maleriene.

Foto: Privat

Dette er en tid da folk drev med jakt og fangst i de nordlige områdene. Det er funnet bosettingsmønster som antas å være fra denne tidene i områdene i nord.

Det skal ha vært vanlig å bo i jordgamme lignende boliger den gang, slik også samene har hatt som tradisjon tidligere.

Men det er ikke første gang at Åge Ørnebakk har funnet noe gammelt. I 1988 fant han en pilspiss som arkeologene antok var 2000 år gammel.

– Det var vel ikke bare å miste en pilspiss den gang, fordi det er mye arbeid. Når jeg fant den tenkte jeg at her drev de med jakt, sier Ørnebakk.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK