NRK Meny
Normal

- Man lever bare en gang, grip sjansen

Den unge kreative og energiske jenta fra Kemi i Nord-Finland søkte etter trivsel og tilhørighet ettersom hun ikke fant det på hjemplassen sin. Hun lyktes med det da hun flyttet til en storby i et helt annet land. Der begynte hun å jobbe som en vulgær kunstner på scene.

Evelyn Frantti

Fotoseanse med Evelyn for fotografen John Paul Bichard og designeren Nini Van Deering.

Foto: John Paul Bichard / Privat

30 år gamle Evelyn Frantti forteller åpent om seg selv og livet hun lever til NuFal. Hun lever et hektisk liv som kunster, artist og modell i storbyen Berlin.

Evelyns far er samisk og fra Karasjok, mens moren er finsk. Hennes foreldre var ikke sammen da hun ble født, men de fant hverandre igjen da Evelyn hadde rukket å bli 2 år gammel, så den lille familien ble gjenforent og bosatte seg i Lakselv. Det varte dessverre ikke lenge, når Evelyn hadde fylt 4 skiltes foreldrene. Sammen med moren flyttet hun til Sverige da hun var 6 år gammel.

Evelyn Frantti

Fotoseanse med Evelyn for fotografen Benny Tillberg og designeren Tokill4.

Foto: Benny Tillberg / Privat

Jakten på tilhørigheten

Utfallet av Evelyns flytting i barndommen var at hun ikke følte tilhørighet til noen av kulturene.

– Jeg følte lenge som at jeg ikke hadde riktig plass noen steder. Jeg var ikke finsk, svensk og heller ikke samisk. Tror det var det samiske jeg savnet mest, fordi jeg visste at der var det noe som ikke fantes lengre, forteller Evelyn.

Evelyn pratet finsk hjemme med moren sin og svensk på skolen. Etter en tid med tomhetsfølelsen fant hun sin plass, det var i kunst og musikk. Der kunne hun identifisere seg selv, hun følte at hun var noen.

Flyttet til verdensmetropol

I 2013 bestemte den unge "flyttsamen" seg for å flytte til Tysklands hovedstad - Berlin. Noe som snudde hverdagen hennes helt om.

– Det finnes større arbeidsmarked for en kunstner som meg i en by som Berlin. Man lever jo bare en gang, så jeg måtte ta sjansen på å flytte hit, sier Evelyn.

Hun hadde besøkt bekjente i Berlin et par ganger før hun flyttet dit.
Allerede på det tidspunktet kjente hun at det var dit hun måtte dra, da det var så mye kunst og frihet for henne.

Besøk Evelyns Facebook side

Live fast, die last

Evelyn Frantti har flere yrker som dyrker og krydrer hverdagen hennes slik at ingen dager er like. Hun jobber som «sideshow», «burlesk artist» og som «modell».

– Sideshow er et sammensatt sceneshow der jeg opptrer med farlige stunts som å spise lyspærer, gå på knust glass, spise ild og gjøre klassiske sideshow triks som «human pincushion», «bed of nails» og «ladder of swords», forteller Evelyn.

(Se faktaboks oppe i høyrefelt).

Evelyn Frantti

Fotoseanse med Evelyn av TzR. Designklærne er fra Nauchlér Design.

Foto: www.TzR.se / Privat

Burlesk er også et show. Burlesk i seg selv betyr jo en klassisk form av striptease, men som er mer som et teater enn "tease". Et show varer som oftest i 4-6 min. Evelyn gjør som oftest flere forestillinger per kveld på en klubb eller en festival som har ansatt henne. Hvert show er ulik den andre, med andre ord så er de veldig varierende. Da er det vel kanskje ikke så rart at livsmottoen hennes er "Live fast, die last".

– Jeg utfører også «neo burlesque» som er noe mer teatrisk show som slutter i noe som kalles for «tassel turning». Da har jeg på meg noe som kalles for «pasties» på brystvortene mine. Avslutningen er da å få disse til å snurre uten å hjelpe til med hendene. Selvfølgelig er det sensuelt og sexy, jeg tar jo av meg klærne mine! Det forklarer den unge kunstneren Evelyn.

Sceneklærne lager hun selv og hennes kuntneriske alterego er Evilyn Frantic. Hun forklarer at Evilyn er Skeletors fru i Heman som er et av hennes favoritt TV-serier. Mens Frantic står for den gale og energiske personen hun er på scenen.

Har vært modell for flere kampanjer

Som modell arbeider Evelyn mest som «alternative» og «fetish» modell. Det vil si at hun har vært modell for flere «alternative clothing» kampanjer. Hun har blant annet gjort reklame for Nordens raskest voksende kosmetikkmerke «Make Up Store», hun har og vært hårmodell i ukebladet «Mirror Magazine».

– Når jeg jobber som fetishmodell så bruker jeg latex klær, det er min personlige favoritt! Det forteller den fleksible unge damen fra Nord-Finland.

Evelyn Frantti

Fotoseanse med Evelyn av Bonnie Makes Pictures. Designklærne er fra Miista.

Foto: Bonnie Makes Pictures / Privat

Evelyn har og nylig blitt publisert i «Marquis Fetish Magazine» noe som betyr enormt mye for henne. Hun har til og med jobbet som «runway» modell, gått flere visninger for ulike designere på klubber i London, festivaler i Tyskland og snart skal hun gå for «German Fetish Ball» i Berlin.

Selvom jobben innebærer mye reising og krefter så elsker Evelyn jobben sin.

– Man kan si jeg har nådd dit jeg vil, men jeg kommer nok til å fortsette med dette et hakk til. Jeg får være min egen sjef og det er viktig for meg, både friheten og kreativiteten. forteller Evelyn med et smil om munnen til NuFal.

Evelyn er heldig fordi hun har en sterk lidenskap for det hun driver med og får sett store deler av verden, men det krever sitt det også.

Det kan mange ganger være veldig slitsomt, i hvert fall hvis man er i et forhold. Det krever en partner som forstår og støtter deg, forteller livsnyteren Evelyn.

Vil hylle sine røtter

– Jeg trivdes godt med å bo i Norge. Jeg husker veldig godt da jeg og min far gikk opp på en berg og joiket over hele Porsangerfjorden, minnes Evelyn mens hun forteller om seg selv til NuFal.

Allerede som liten likte Evelyn å opptre og synge. Hun brukte å gjøre "magiske" triks for foreldrene sine og holdt "sirkus" for bestemoren.

Når NuFal spør hva foreldrene hennes syns om yrkene hennes svarer hun med:

– Min mor vet at jeg gjør mye halvnakent, men det syns hun er ok. Far har støttet meg og hjulpet meg med utgifter. Begge mine foreldre er stolte av meg.

Så fortsetter hun med å fortelle at hun er veldig stolt over anene sine.

– Jeg vil gjerne gjøre et samisk burlesk show! Som en hyllest for mine forfedre på min egen måte. Jeg er så klart kjempe stolt over røttene mine. Da jeg var i Karasjok som 21 -åring og fikk møte slektninger følte jeg meg som et helt menneske for første gang i mitt liv. Det kjentes som at jeg var kommet hjem, smiler Evelyn.