Fant bare hodet: – politiet klarer ikke å hindre tjuvslakt i reindriften

– De skyter den ved veien, kutter over strupen, skjærer av hodet og hiver skrotten i bilen.

Det forklarer leder for Reinbeitedistrikt 7, Frode Utsi i Finnmark i Nord-Norge, som er svært frustrert over den pågående trenden.

Utsi har anmeldt saken til Reinpolitiet. De innrømmer at det sjeldent får følger for de skyldige og bekrefter overfor NRK at dette er et problem.

Til tross for mange anmeldelser, så har ikke Reinpolitiet løst en eneste tjuvslaktesak de siste ti årene.

Flere velger ikke å melde inn slike saker ettersom de sjeldent blir løst. Utsi er klar over utfordringene med å melde inn slike saker.

– Det må være ganske klare bevis for å få noen dømt, det er veldig vanskelig, sier han.

Rent tyveri

NRK Sápmi har pratet med flere distriktsledere og siidaledere som opplever det samme. Deres rolle er å representere reinbeitedistriktene, de bekrefter at de opplever dette hvert år.

Distriktsleder for 41 Beaskádas, Johan Persen Eira, sier de hvert år finner levninger etter tjuvslaktede rein.

– Vi opplever dette hvert år, et av grunnene kan være at bilveien krysser sommerbeitedistriktet våres, reinen blir derfor lettere tilgjengelig, sier Eira.

Han erfarer også at det er vanskelig å løse slike saker juridisk.

– Det er veldig vanskelig å få løst slike saker gjennom politiet. Vi har prøvd, men har ikke kommet noen veier på denne måten, forklarer han.

Distriktsleder for 34 Ábborášša, Mikkel Mathis Hætta, erfarer det samme i Troms fylke.

– Vi opplever å finne levninger av døde reinsdyr hver høst, vi finner et par per år, sier Hætta.

Straffen for grovt tyveri kan føre til fengsel inntil seks år ifølge straffeloven § 322.

Hender ved høsten og mørketid

Leder for Mákkárávju siida, Mathis M. Somby sier det ofte hender på denne tiden av året.

– Slikt skjer når det blir mørkt. Det skjer ved sommerbeitene.

Selv anmelder de slike forhold, men sier slike saker sjeldent blir løst.

– Hvis vi finner tjuvslaktede dyr, anmelder vi det til vanlig, men det er vanskelig å finne ut hvem som har gjort det.

Somby har selv opplevd at et av hans egne reinsdyr ble skutt ved reingjerdet for et par år siden.

– Det var en veldig trist opplevelse, og et stort tap for meg, sier han.

En annen gang fant han tre reinsdyr som var skutt, saken ble anmeldt og deretter henlagt.

«Skjer på et blunk»

Reindriftsutøver John Anders Sara tror ikke dette er en ennmanns-jobb, og viser til tidligere erfaring:

– Når vi har skutt en okse, må vi i hvert fall være tre stykker for å løfte den i bilen, den er veldig tung. Er du alene må du vinsje den. I denne konkrete saken er det nok flere innblandede, sier han.

Han sier det er vanskelig å anslå hvor lang tid en bruker i en slik situasjon, men at en tyv med erfaring vil ha et kjappere tempo.

– Med flere involverte i en slik situasjon vil ikke de bruke mer enn to til tre minutter, sier han.

Selv har de opplevd en slik situasjon i deres reinbeitedistrikt.

– I reinbeitedistriktet våres observerte vi at noen skjøt to storokser, de tok kun den ene og den andre skadeskutte lot de være, for så å stikke av. De kastet den ene rett i bilen, de hefter ingenting, forteller han.

Reinpolitiet: – Over hele Finnmark

Reinpolitiet sier de fleste tilfeller ikke blir registrert, ettersom de som oftest kun finner skinnet uten ørene, noe som gjør det umulig for dem å registrere hvem sitt reinsdyr det er.

Hun understreker at tjuvslakterne nå slår seg løs på høsten.

– Nå er tiden for å fylle fryseren med feit rein på høsten. Det skjer over hele Finnmark, litt mer i vest enn i øst, sier leder for Reinpolitiet, Inger Anita Øvregård

De siste ti årene har de mottatt fem meldinger angående tjuvslakt av rein. Det ble opprettet sak på to av disse og begge ble henlagt.

Men Reinpolitiet sier det er mye mørketall i dette bildet, derfor gjenspeiler ikke tallene virkeligheten.

– Mitt inntrykk er at reindriftssamer ikke ser vitsen med å melde det inn, for ofte er det håpløse saker å løse. Jeg tror derfor er det nok mye mer tjuvslaktning enn tallene tilsier, understreker Øvregård.

Hun innrømmer at de kanskje bør jobbe annerledes med slike saker.

– Vi bør se på å legge en annen strategi når det kommer til tjuvslaktning.