Hopp til innhold

Laksefisket i Tana stuper

Enkelte kaller den verdens beste, men færre laksefiskere kommer tilbake til Tana. Fra år 2002 har fiskekortsalget stupt. 

Tanaelva ikke så populær mer
Foto: Anne Berit Anti / NRK

- Situasjonen er dramatisk, sier fiskeforvalter for Tanavassdraget Morten Johansen.

Fiskeforvalter Morten Johansen

Fiskeforvalter for Tanavassdraget, Morten Johansen.

Foto: Anne Berit Anti / NRK

I 1980 ble det solgt omlag 2000 fiskedøgn til tilreisende fiskere. Fram til år 2002 økte salget jevnt og toppet med over 9000 solgte fiskedøgn på norsk side.

GEAHČA: Luossariidu

Salget i fjor var nede på 4800 fiskedøgn.

Også på finsk side kommer færre tilreisende fiskere. I 2002 ble det solgt 37000 fiskedøgn. I fjor var salget på 33000.

Færre lokale fiskere

- Vi som ønsker en levende elv, synes dette er en uheldig utvikling. Det må lages et system som tiltrekker folk, sier fiskeforvalter Morten Johansen til NRK Sámi Radio.

HØR: - Uheldig for Tana

Heller ikke folket som bor langs vassdraget, er like ivrige som tidligere. Det skjer en forgubbing.

I 1977 løste mer enn 50 prosent av innbyggerne over 16 år i Tana og Karasjok sesongkort. I fjor gjorde 20 prosent av lokalbefolkningen det samme.

Antallet laksebreveiere; det vil si folk som også har rett til å fiske med garn, er halvert fra 500 til 250 innehavere.

Fylkesmannen i Finnmark  forvalter fisket i Tanavassdraget.

Mister gjester og inntekt

Innehaveren av Storfossen Camping, Hans Erik Varsi synes konfliktene mellom fiskerne på land og de som fisker med båt, ikke er med på å tiltrekke flere fiskere til Tana.

Hans Erik Varsi på Storfossen Camping i Tana

Hans Erik Varsi.

Foto: Anne Berit Anti / NRK

- Vi har allerede mistet hver femte fisker, og for oss som skal leve av dette, er det beklagelig, sier Varsi til NRK Sámi Radio.

GULDAL: Massá gussiid  

For Storfossen Camping og andre som får inntekter fordi tanalaksen er populær, er det viktig at tilreisende kommer i perioden på fem til sju uker fisket varer.

Konflikt og lite laks

Fiskeforvalter Morten Johansen frykter konfliktene kan forsterke den synkende interessen for Tanaelva.

- De siste årene har det vært lite laks, og kombinert med bråket er ikke produktet så gunstig. Fiskerne som opplevde dramatikken i forrige uke, var nok redde. Dette taper hele Tana-samfunnet på, sier han.

Campingplass-innehaveren i Storfossen mener de særegne reglene som ble innført i 1996 i strykene, ikke fungerer.

- Håpet var at de som fisker med båt, skulle gjøre det mellom klokken 6 og klokken 18. Fra klokken 18 og til klokken 6 neste dag, skulle stangfiskerne fiske i strykene. Dette har ikke fungert ettersom båtene også fisker om natta. Derfor oppstår det konflikter, forteller Varsi til NRK Sámi Radio.

Kontrollerer laksefiskere
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK