Normal

De unike «smålistene»

De unike valglistene som bare deltar ved sametingsvalg, blir det litt færre av. Samtidig øker de tradisjonelle norske politiske partiene antall lister.

Kommunevalget 2011

Bare ved sametingsvalget deltar unike lister og grupperinger.

Foto: Aas, Erlend / Scanpix

Professor Per Selle

Professor Per Selle.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Nordkalottfolket, Næring og Natur, Åarjel-Saemiej Gïelh, Samer sørpå, Flyttsamelista og Fastboendes liste er navn på lister du bare hører om i forbindelse med sametingvalg.

Disse kalles ofte «smålistene», og stiller stort sett i enkelte valgkretser.

I 2009-valget var det ni slike lister. I det kommende valget er det sju slike lister. I tillegg deltar også tradisjonelle politiske partier som KrF og Venstre i noen kretser.

– Ikke styrke for samepolitikken

– I den grad av at disse spinger ut fordi folk er misfornøyd med hvordan de blir behandlet i NSR, Árja eller Arbeiderpartiet, så er ikke dette etter min mening noen styrke for samepolitikken. Hvis det derimot er personer eller grupperinger som vil noe nytt og delvis annet med samepolitikken enn det som er drivende i Ap eller NSR, så er det veldig viktig med slike alternativer, sier professor Per Selle.

Han er ansatt ved Institutt for sammenlignende politikk på Universitetet i Bergen, og kjenner samepolitiske forhold svært godt.

Nordkalottfolket er en av listene som bare har stilt i en valgkrets. Nå stiller det liste også i Sør-Norge.

– Noen av mine hjertesaker er det flerkulturelle Nordkalotten, sier listas toppkandidat Kjellrun Wilhelmsen.

En nykommer er Næring og Natur. Lista består av både reindriftssamer og sauebønder i valgkrets 2 (Karasjok, Kautokeino og Porsanger).

– Vi er misfornøyd med statens rovdyrpolitikk. Gjennom Sametinget har vi en mulighet til å påvirke denne politikken, sier listas første kandidat John Mathis A. Utsi til avisen Ávvir.

Får inn få representanter

Smålistene har normalt ikke fått inn særlig mange mandater inn på Sametinget. Flere ganger har disse imidlertid havnet «på vippen», og dermed fått stor innflytelse.

I boka «Sametingsvalg - Velgere, partier, medier» har forsker Torunn Pettersen blant annet sett på listefloraen og mandatfordelinger i de fem første valgene (1989-2005).

Arbeiderpartiet og Norske Samers Riksforbund var de to dominerende partiene, og tok også tre fjerdedeler av mandatene i perioden. Tilsammen var det 50 forskjellige listestillere i fem første valgene.

Det var «de to store» stakk av med flest mandater.

– Halvparten av aktørene som stilte liste ved de fem valgene, tok altså ikke mandat i det hele tatt, skriver Pettersen i boka.

I nåværende periode har Ellinor Marita Jåma fra Åarjel-Saemiej Gïelh sittet i sametingsrådet sammen med Arbeiderpartiet og Árja.

Tradisjonelle partier stiller flere lister

Tradisjonelle norske politiske partier som Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet har nå lister i nesten samtlige valgkretser. I tillegg har Ap lister i alle sju kretsene.

Om dette er positivt eller negativt er det nok delte meninger om, sier professor Selle.

– Det mest grunnleggende spørsmålet etter mitt syn er; hva slags type betingelser kan det samiske få innenfor det norske partisystemet. Hvor viktig blir det samiske i de politiske partier når de i økende grad får gjennomslag i samepolitikken? Hvis det fører til økt fokus på det samiske i de vanlige partiene, så kan det godt hende at dette har positive konsekvenser, sier han.

Han mener Sametinget trenger flere enn to store aktører for at tinget skal kunne være et dynamisk system.

– Dermed er det behov for flere lister enn NSR og Arbeiderpartiet. Så er spørsmålet; hva slags type lister er de alternative listene? Der har Árja vært veldig interessant og viktig for samepolitikken. De begynte som et «vi er ikke fornøyd med politikken til Ap og NSR»-parti, og dette har partiet klart å utvikle, sier Selle.