Hopp til innhold

Evo Morales med ny seier i Bolivia

Evo Morales som i 2010 besøkte Sametinget, er gjenvalgt til en tredje periode som president i Bolivia.

Evo Morales, Jarle Jonassen og Egil Olli

Bolivias gjenvalgte president, Evo Morales, er den første presidenten som noensinne har besøkt Sametinget i Karasjok. Dette skjedde i mai 2010. Her hilser han på daværende sametingspresident Egil Olli og Jarle Jonassen, leder i Sametingets møtelederskapet.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

– Denne seieren er en triumf for anti-imperialister og anti-kolonister, sier Morales til «theguardian.com» .

Evo Morales

Det var i 2006 at Evo Morales første gang ble valgt som president i Bolivia. Etter en ny sier kan han bli sittende som president frem til 2020.

Foto: AIZAR RALDES / AFP

Titusener av tilhengere hadde møtt opp utenfor balkongen hvor den populære presidenten erklærte en nye seier.

Slipper ny valgomgang

Ifølge theguordian.com viser valgdagsmålingen vil 61 prosent av stemmene gå til Morales. Hans nærmeste rival, Samuel Doria Medina, oppnådde 24 prosent.

Med over halvparten av stemmene slipper Morales å stille til en ny valgomgang mot en splittet opposisjon.

Med over halvparten av stemmene slipper han å stille til en ny valgomgang mot en splittet opposisjon. Den som kom nærmest ham ved valget, var Samuel Doria Medina, som fikk 24 prosent.

Morales ventes også å få et klart flertall i nasjonalforsamlingen for å fortsette å iverksette sin venstreorienterte politikk, som blant annet omfatter nasjonalisering av olje- og gassressursene og utbygging av velferdsprogrammer.

Besøkte Sametinget i 2010

Evo Morales er godt kjent blant urfolk også utenfor sitt eget land. I mai 2010 besøkte han Sametinget som den første presidenten noensinne.

Vi må ta vare på Moder Jord , sa han under sitt besøk i Karasjok for fire år siden. Her ble han enig med sametingsrådet om et samarbeid for å rette naturen.

Også den samiske ungdommen fikk møte Morales .

Bolivia er et av Latin-Amerikas fattigste land, og Morales er den første presidenten av indiansk avstamning i landet, der urbefolkningen utgjør flertallet av befolkningen

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.